Debatt

Tilbake til normalen?

Ettertanken kan gi mulighet for fornyet innsats i skolen.

Glade jenter (f.v) Ida Skoglund-Larsen og Kornelia Kallestad da Vikåsen skole i Trondheim åpnet 1.–4. trinn mandag. Alle elevene blir delt inn i grupper og de må ha med eget skoleutstyr. De blir opplært til å holde én meters avstand. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når det går mot en stegvis åpning av skolene, er det viktig å spørre hvilken type «normalitet» barna skal komme tilbake til og hvordan skolen kan få med alle barn på veien tilbake til normalen.

Koronakrisen aktualiserer i høy grad fagfornyelsens fokus på sammenhengen mellom læring i fag og et inkluderende, støttende læringsmiljø. Når barna kommer tilbake på skolen, blir det viktigere enn noen gang å gi rom for en raus og grundig innsats for å bygge gode relasjoner og samhold i skolemiljøet, på tvers av grupper og skillelinjer.

Livet etter korona: Disse delene av samfunnet må forandres, mener forskere (+)

Stengte skoler og barnehager går ut over alle barn, men hardest ut over barn som har ekstra behov for trygghet og omsorg. De faglige, sosiale og psykiske koninnensene for barna er svært ulike.

Det snakkes om sårbare barn – men i denne situasjonen kan sårbarheten ha mange forskjellige årsaker.

Barnet som har sittet hjemme i en liten leilighet med flere søsken og foreldre som ikke fikk tilstrekkelig informasjon om covid-19-tiltakene på et språk de forsto, har vært i en permanent stressituasjon.

Ungdommen med psykiske helseplager som ble tvunget til å bytte et pedagogisk og sosialt støtteapparat med å sitte alene hjemme, har kanskje fått et tilbakeslag. Barnet som har opplevd relasjonsbrudd eller vold hjemme, vil slite med å fokusere på læring – lenge.

Så har vi alle barna som nå føler seg ensomme.

Barna som allerede følte seg annerledes eller på utsiden, og som kanskje ikke er en del av chattegruppa på snap. Mønstre for ekskludering kan ha blitt forsterket, og den sårbare selvfølelsen kan nå være ekstra skjør. Lærere forsøker iherdig å følge opp alle, men sosiale spill er ikke alltid gjennomsiktige, særlig ikke nå.

Visjonen om et inkluderende skolemiljø har vært vanskelig å følge opp når virkemiddelet i kampen mot viruset er sosial distansering.

Faktorer som allerede før covid-19 bidro til ulike forutsetninger for barnas mulighet til å lære og oppleve mestring og glede på skolen, kan altså ha fått enda større utslag under koronakrisen. Faren er stor for at dette kan bidra til at eksisterende gap mellom de som lykkes på skolen og de som blir skolens tapere, vil øke. Slik kan koronakrisen forsterke fordommer, stigmatisering og utenforskap.

Hva kan hindre en slik utvikling?

Det viktigste er at skolen velger riktig fokus. Vi vil advare mot en forestilling om at situasjonen raskt vil være tilbake til normalen, med det å hente inn tapt fagstoff som hovedprioritet. For barn og unge vil det i en periode ikke være snakk om bare å «hente inn» tapt fagstoff. Det vil ta tid å hente seg inn fra belastningene tiden siden 13. mars har medført. Det vil være krevende å gjenvinne en følelse av tilhørighet og trygghet.

Lærerne må få vie tid til å møte alle barn med forståelse, omsorg og støtte til å mestre overgangen tilbake til «normalen» i det tempoet de klarer. Videre må arbeidet med å bygge et inkluderende læringsmiljø gis prioritet.

Dette betyr ikke å sette undervisning og læring i fagene til side. Det handler om å ha en bevissthet om forutsetningene for at barna i det hele tatt kan være klare for å engasjere seg i læringen.

Denne høsten skal skolene implementere det nye læreplanverket. Koronakrisen er ingen grunn til å stanse eller utsette dette påbegynte arbeidet. Tvert imot, situasjonen som har oppstått aktualiserer vesentlige aspekter ved fagfornyelsen.

Ambisjonen om en bedre integrering av arbeidet med fagene og psykososialt læringsmiljø blir viktigere enn noen gang.

Arbeidet med inkluderende læringsmiljø vil handle om å skape trygge rom der barna blir møtt og lærer å møte hverandre med åpenhet og empati. De bør bli møtt av lærere som er årvåkne for elever som har falt ut eller kommet til skade i den digitale samhandlingen siden mars.

Nye former for utenforskap og trakassering kan ha oppstått. I den nye–gamle hverdagen vil det være viktig å legge vekt på anerkjennende samhandling i læringssituasjonen, ansikt til ansikt.

Koronakrisen gir også aktualitet til det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.

Barn vil ha stort behov for å snakke om og bearbeide tanker, følelser og erfaringer under koronakrisen. Fagene kan gi forståelsesrammer og rom for dialog og undring. Skolefellesskapet kan bli en støtte som fremmer raushet og medmenneskelighet.

Unntakstilstanden minner oss alle om det grunnleggende behovet for kontakt, fellesskap og sosial aksept. Ettertanken kan gi mulighet for fornyet innsats i skolen for at dette behovet skal bli møtt hos alle skolens elever.