Debatt

Det skrives mange gode ledere - Dagsavisen sin var ikke en av dem

I Dagsavisens lederartikkel 14. april 2020 er vi, «åtte norske forskere», tillagt feilaktige utsagn og meninger.

Oslo 20200313. 
En mann bruker munnbind fredag, dagen etter Oslo kommune og regjeringen kom med strenge tiltak for å begrense koronasmitten.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi har sammenlignet det vi så langt vet om dødelighet av Covid-19 med sesonginfluensa. Dette gjør vi ikke for å si at det ene er mer eller mindre farlig enn det andre, men fordi det er vanskelig å forstå om et tall (for eksempel daglig antall døde av Covid-19) er høyt eller lavt uten en referanse til noe man er kjent med.

Dagsavisen mener at de kraftige smittevernstiltakene virker og begrunner det med at folk holder seg til dem. Det er som å si at sykdommen er alvorlig fordi tiltakene mot den er så store.

Vi forventer bedre enn meningsløs sirkelargumentasjon av Dagsavisen.

Dagsavisen ønsker å opprettholde de strenge tiltakene. Men en eller annen gang må det strenge smitteregimet vi nå har i Norge lettes på.

Vi har argumentert for å anvende vitenskapelige prinsipper når tiltakene trappes ned, slik at vi kan lære hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Det er vanskelige å forstå hva Dagsavisen har imot det.

Sammen med Dagsavisen heier vi på Oxford forskeren Sarah Gilford som er 80% sikker på at hennes vaksine virker når den kanskje kommer til høsten.

Det er skuffende at Dagsavisen ikke tror på tallene fra skandinaviske sykdomsregistre som vi har formidlet i Aftenposten. De er langt mer en 80 prosent korrekte.

Mer fra: Debatt