Myndigheter, skoleledelse, lærere og foreldre befinner seg i en helt ny situasjon hvor de aller fleste elevene må lære hjemmefra. Hjemmeundervisning blir en del av hverdagen fremover og det må vi selvsagt prøve å få til best mulig.
Lærere over hele landet gjør en fantastisk jobb med å følge opp elevene sine i en helt ny og uoversiktlig situasjon. I tillegg stiller frivilligheten opp med digital leksehjelp, ekstratilbud til elever med lærevansker og mye mer.
Forskjeller i læringsutbytte
Samtidig vet vi at det er store forskjeller på forutsetningene ulike elever har til å følge opp hjemmeundervisning. Elever med ressurssterke foreldre som både er hjemme og har kapasitet til å hjelpe til, og som har egne rom til å utføre skolearbeidet i vil sannsynligvis klare seg fint med et forholdsvis omfattende skoleopplegg hjemmefra over tid.
De elevene som ikke har foreldre som er i stand til å hjelpe til med skolen, som ikke har plass til å utføre skolearbeidet i ro og fred for søsken, og ikke minst de elevene som har det aller vanskeligst hjemme med vold, rus og omsorgssvikt, vil ha mye dårligere forutsetninger til å holde følge med de andre hvis denne situasjonen varer lenge.
Jo lenger denne situasjonen varer jo større vil forskjellene bli i læringsutbyttet mellom de elevene som i utgangspunktet har det vanskeligst og elevene fra ressurssterke hjem bli.
Og jo mer omfattende skoleopplegget er jo mer vil denne skjevheten forsterkes. Lærerne kjenner elevene sine godt og forsøker nå å følge opp de som trenger det mest, men det er selvsagt langt mer krevende når man ikke kan møte elevene i klasserommet.
«Dette er ingen ferie»
Det er derfor avgjørende at skoleledelse, lokale og nasjonale myndigheter klarer å balansere undervisningsopplegget og tenker nøye igjennom hvor omfattende skoleopplegg det er rimelig å legge opp til, tatt i betraktning at mange elever vil ha forholdsvis håpløs undervisningssituasjon hjemme.
Blir undervisningstrykket for stort vil vi sannsynligvis komme ut på andre siden av denne krisa med større forskjeller mellom de elevene som i utgangspunktet har gode forutsetninger for å jobbe hjemmefra og de elevene som ikke har det. Selvsagt bør vi jobbe for at elevene kan fullføre skoleåret skikkelig uavhengig av denne krisa, men et minimum bør være at det lages en plan for hvordan man skal hjelpe de elevene som ikke vil klare å følge opp skolearbeidet hjemme med å ta igjen det tapte når elevene kan vende tilbake til klasserommene.
Det er flere som har sagt at «dette er ingen ferie – undervisningen skal gå som normalt». Vi mener at den typen moralisering bør unngås, all den tid svært mange barn og unge som har det vanskelig hjemme ikke vil ha en reell sjanse til å gjennomføre flere timer med undervisning hver dag.
Denne krisa gjør i tillegg mange barn og voksne stresset, og foreldre som ellers ville vært i god stand til å følge opp skolearbeidet må ta seg av yngre søsken og andre omsorgsoppgaver hjemme. Dersom du blir permittert eller bedriften din holder på å gå konkurs er det vanskelig å samtidig hjelpe barna sine med diktanalyser, geometri eller cellebiologi.
Lag en plan for oppfølging av de som trenger det mest
Hvis du bor i et hjem preget av rus, vold og omsorgssvikt opplever du neppe at det å være utestengt fra skole og normale aktiviteter som en ferie.
Det ser ut til at enkelte skoler legger seg på en linje hvor de forventer at barn og unge skal gjennomføre et tilnærmet normalt undervisningsopplegg i omfang.
Hvis elever skal klare å utføre flere timer med undervisning hjemme over tid så forutsetter det at de bor med voksenpersoner som kan følge opp, en skikkelig arbeidsplass hvor skolearbeidet kan utføres og at barna kjenner seg trygge i hjemmet sitt. Dette er dessverre ikke virkeligheten for mange barn. Skolene må i samarbeid med lærerne og nasjonale myndigheter lage en plan for hvordan disse skal følges opp og sette av ressurser til det, både under og etter at denne krisa er over.