Nå starter kampen for mange av oss. Og ta tenker jeg ikke på coronaviruset i seg selv, men kampen for at våre små bedrifter skal overleve! For mange vil dette innebære drastiske tiltak. Mange av oss får revet vekk 50–100 prosent av inntekten, som vi aldri vil få tilbake, og som kanskje vil vare over sommeren eller til neste år.
Vi vet ikke. Gjester på hoteller, opplevelsesbedrifter og kafeer uteblir over natten. Andre igjen får ikke tak i leveranser til egen produksjon, får ikke transportert ut gods – det er så mye som kan skje.
Det er katastrofalt for de fleste mikrobedrifter (1–5 ansatte), som ikke har noen buffer, og som NÅ ikke engang tåler sykemeldinger eller permisjonsdager, fordi omsetningen allerede har stupt til omtrent ingenting.
Man ville tålt det tidligere, men når omsetningen blir revet vekk så drastisk, og så fort, er det for mange knapt nok midler til neste lønn. Man må nesten ha bedrift sjøl for å forstå hva dette betyr. Personlig har jeg to, helt nord i landet. Begge to små «hjertebarn» som jeg elsker, som jeg har slitt for, og som har gitt liv og håp og stolthet hos oss ansatte.
Småbedrifter gir også stolthet og identitet hos bygdefolket – ja, hele regionen. Jeg vet med sikkerhet at våre kunder i Troms og Finnmark med stolthet har tatt med våre matprodukter i gaver til folk i resten av landet, og sender oss stadig stolte melding om det. Slik bygges identitet, stolthet og håp om felles fremtid i regionen.
Det er tusener av småbedriftseiere som disse dagene analyserer, regner, gråter, er livredde for å miste «barnet» de har kjempet så hardt for, og som gjør at distriktene lever! Om regjeringa har det minste ønske om at distriktene skal overleve, så må det mange hjelpetiltak til.
Vi små er ikke kapitalister, vi har ikke investert for siden å ta ut utbytte. Vi har snarere jobbet iherdig, ofte ulønnet, for å bygge opp det vi har. Vi har investert for å gi jobb til kona, tanta, naboen og han borti veien, som i aller fall klarer å gjøre litt. En halv stilling her, en halv der, som til sammen har holdt liv i småstedene, gitt sommerjobb til ungdommen og aktivitet i handlegatene.
Når regjeringa nå planlegger tiltak, er det oss det må tenkes på! Det er vi småbedrifter som utgjør storparten av næringslivet, det er vi som holder liv i folk og bygder og byer.
Mister Norge oss, mister vi mye mer enn kapitalister som flytter pengene fra bransje til bransje. Mange av oss vet ikke enda hva vi trenger av tiltak. Som et minimum trenger vi at staten tar vekk hele byrden med å betale når folk ikke jobber, både som følge av permisjon, karantene og barnepass.
Vi vil så gjerne – men vi har ikke pengene. Så trenger vi steg to, tre og fire, som handler om skatteletter, utsettelser, avdragsfrihet og annet. Men vi små har ikke engang hatt tid å tenke så langt.
Forstå at dette er alvor! Allerede har flere bedriftseiere i dag sagt: «Heldigvis er det bare midten av mars. Det er enda to uker til neste lønnsutbetaling». Så Erna og regjeringen – dette er deres endelige mulighet til å vise at dere tar flertallet av det norske næringslivet på alvor. Det er vi som skaper arbeidsplasser. Småbedriftene må overleve.