Når elever spør, hva skal vi med algebra, sliter jeg med å svare. Og de elevene som spør, vil mest sannsynlig ikke få bruk for det. Nesten alle elever stiller spørsmålet «når kommer vi til å trenge en passer?»
Aldri. Kast den i søpla.
[ Langt der inne er det et barn som mest av alt ønsker å være en del av fellesskapet ]
Man trenger ikke kunne mye matematikk
Det eneste vi trenger i hverdagen, er 7.-klassepensum: Litt overslagsregning så man ikke blir lurt i butikken, litt måling når man skal pusse opp, enkel prosentregning når noe er på salg, og å kunne lese søylediagrammer i avisen.
Det viktigste med å kunne litt om diagrammer, er å vite hvordan man ikke skal bli manipulert.
Vi får et problem med å svare når elever stiller spørsmål som «hvorfor må vi lære å dele med kommatall?». I hverdagen bruker vi kalkulatoren på mobilen. «Hva skal vi med Pythagoras?». Absolutt ingenting.
Foreldre etterlyser temaet personlig økonomi i ungdomsskolen. Det er unødvendig. Når barna flytter hjemmefra, lærer de fort at det lønner seg å prioritere husleie og dopapir. For dere som ser på «Luksusfellen»; det er ikke pluss og minus deltakerne sliter med. De sliter psykisk, evt. skorter det på moral.
Samfunnet har behov for ingeniører og forskere, men ikke alle skal bli det
Matematikk er helt nødvendig for de som vil studere videre. Mange elever på ungdomsskolen vet ennå ikke hva de skal bli, derfor er det viktig at alle får lære faget. Vi trenger flere med realfag.
Men denne artikkelen handler ikke om det, den handler om matematikkens nytteverdi i hverdagen.
La meg trekke en parallell til min egen hverdag. Når jeg hører dyre, skumle lyder fra bilen min, trenger jeg ikke å vite hva en kardang er. Jeg setter den på verksted.
Og selv om jeg liker matematikk, bruker jeg det ikke i det daglige. Ikke engang når jeg skal lage pannekaker til tre personer istedenfor fire som det står i oppskriften. Jeg bruker ett egg mindre, litt mindre melk og tilsetter så mel. Røren blir for tynn. Da tilsetter jeg en dæsj til med mel.
Elever ved Oslo-skoler bes være hjemme på grunn av ansatte i koronakarantene
Egentlig vil jeg ikke kalle omgjøring av oppskrifter for matematikk. Det er vel mer brøkregning, rettere sagt overslagsregning.
Så hva er matematikk – sånn egentlig?
Matematikken er ikke rundt oss overalt. Matematikk er heller ikke et språk. Vi bruker matematikk for å forstå verden rundt oss og finne opp nye dingser, og vi bruker et matematisk språk for å kommunisere matematiske ideer. Matematikk er abstrakt – det finnes bare inni hodene våre.
Det er tankekonstruksjoner og handler om mønstre, sammenhenger, konsepter og strukturer. Det er usynlig! Matematikkens verden er en fantasiverden.
Hva skal vi med matematikk?
Da jeg gikk på skolen, pugget vi årstall i historietimene.
Jeg syntes det var gøy, men totalt unyttig. Historien hadde jo vært. Først som voksen, forstod jeg hensikten. Selv om man naturlig nok trenger noen knagger å hekte kunnskapen på, altså pugge noen årstall, begynner historie å bli spennende først når man lærer om årsak og virkning, strømninger i tiden og samtidens faktorer.
Det er nyttig for å kunne si noe om fremtiden og iverksette politiske tiltak. For egen del synes jeg historie er det mest spennende faget. Jeg har glede av kunnskapen i seg selv.
Man kan også sammenlikne matematikk med norskfaget.
For å si det litt enkelt: Regning = lesing. Algebra = sjangerlære. Matematikk = litteratur.
[ Må krysse av for hvem de er venner med: – Hvordan føles det for barn å dokumentere egen ensomhet? ]
Ingen elever spør om hva som er vitsen med å lese boka «Brødrene Løvehjerte». De leser den fordi den er spennende, og ubevisst lærer de om liv og død, det gode og det onde – de får nye perspektiver på livet.
Å bare sitte og regne er kjedelig. Det er litt som å lese mail og fylle ut skjemaer.
Strengt tatt greier man seg med kun dette; altså lese brev fra Nav og putte tall inn i formler for så å regne ut. Men når man kommer til neste nivå, blir det straks mer interessant. Algebra høres sikkert tørt ut, men det er fordi skolen presenterer algebra som ren bokstavregning og fordi man får servert ferdigtygde formler.
Jeg vil sammenlikne algebra med sjangerlære. Man kan ikke delta i samfunnsdebatten hvis man ikke forstår når en tekst er ironisk. Og hvis man ikke greier å tolke symboler i skjønnlitteratur, vil man ikke ha glede av en roman. Jeg opplever matematikk litt på samme måte.
Det er med andre ord ikke direkte nyttig, men det åpner seg en ny verden! Det gir nye perspektiver.
Matematikkens nytteverdi er overdrevet
Alle matematikkoppgaver er tulleoppgaver.
Per og Kari kjøper én banan og 14 vannmeloner til halv pris. De betaler med en femtilapp. Hvor mye får de igjen?». 50 kr - (14a · 0,5 + b) = x, hvor a = pris på vannmeloner per stk. i kr, b = pris på bananer per stk. i kr, og x = beløpet de får igjen i kr.
Ingen kjøper 14 vannmeloner. Folk med sunn fornuft vet også at det ikke holder med en femtilapp. Og hvem bryr seg egentlig om hvor mye de fikk igjen? Per og Kari finnes ikke. – Og hvorfor i huleste blande algebra inn i dette?
Det er nyttig å kunne lage pannekaker uten oppskrift.