Debatt

Høyres gavepakker til rike menn

Etter snart sju år med makt kan vi så smått oppsummere bragdene til sittende regjering.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er viden kjent at kvinner er økonomiske tapere på arbeidsmarkedet. En gjennomsnittlig månedslønn for en kvinne utgjør 89 % av en manns.

I kapitalmarkedet er forskjellene mye større. I 2017 fikk kvinner kapitalinntekter som utgjorde kun 34 % av menns. I en tid hvor kapital blir viktigere og viktigere i takt med teknologiske framskritt, patenter og monopolmakt, reduseres også kvinners økonomiske makt.

Kvinners underlegne stilling på kapitalmarkedet blir forsterket av regjeringens skattekutt. At de rike blir rikere av å betale mindre skatt er neppe veldig overraskende. I skyggen av skattekuttdebatten står kvinnene.

Av all formue i Norge i 2018 eier menn over 60 prosent. Blant de største formuene eier menn 70 prosent. Med stadig voksende formuer vokser også midlene til å kjøpe mer kapital som gir enda større kapitalinntekter til dem som har det fra før, nemlig menn. Det er som en snøball som begynner å rulle. Makt og rikdom konsentreres på få og mannlige hender.

Lønnsforskjeller påvirker også muligheten til å spare og bygge egen formue. Når det er lite igjen av lønna etter at regningene er betalt, er ikke lenger mulighetene til å spare like store for kvinner som for menn. Forskjellene kommer best til syne i alderdommen når man lever av det man har spart.

Kvinner formanes om å spare og ta ansvar for egen økonomi. Det hjelper tydeligvis litt. Sparing i aksjesparekonto er det siste året blitt mer populært blant kvinner. Ordningen sørger for at gevinster først skattlegges ved uttak. I tillegg finnes ordningen med individuell pensjonssparing, som har lignende skattefordeler.

Men kan vi spare oss ut av økonomiske kjønnsforskjeller?

Konsekvensen av å overlate inntektssikring for alderdommen til individet er at kvinner er overrepresentert blant minstepensjonister. Forklaringene for hvorfor er sammensatte, men noen åpenbare politiske hull er ikke tettet.

Den åpenbare ulempen med å utelukkende lene seg på individets spareevne er at det er et privilegium forbeholdt de som har mulighet til å spare. Når vi vet at disponibel inntekt er redusert under Solberg-regjeringen legger det ikke akkurat et godt grunnlag for egen sparing for den menige nordmann og -kvinne.

Det er tydelig at sittende regjering ikke vektlegger likestilling i sine politiske prioriteringer. Høyre-regjeringen valgte å la være å løfte kvinners økonomiske posisjon da de stemte ned Arbeiderpartiets forslag om at alle som har en jobb også skal kunne tjene opp pensjon av hele inntekten sin. Pensjon fra første krone er noe som ville kommet de lavlønte til gode. Større satsing på heltidsstillinger og innføring av pensjon fra første krone vil gjøre det lettere å bli økonomisk uavhengig gjennom hele livet, både i livsfaser med lønnsinntekt og med pensjonsinntekt.

Vi må kreve at regjeringen kan rapportere likestillingseffekt av politikken sin. Hvis skattefordeler hovedsakelig går til menn, trenger offentligheten å få vite om det. Først da kan vi innføre virkningsfulle tiltak for å redusere de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn. Da ville kanskje Høyre innsett at pensjon fra første krone er en likestillingssak.

Kvinnedagen 8. mars er like rundt hjørnet. Jeg venter i spenning på hvilke gavepakker en konservativ regjering kan tilby for landets kvinner. Trolig forgjeves.