Debatt

Det haster med å ta grep

Kjære Sveinung Rotevatn, vi må snakke om genredigert mat og du har ballen!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I EU skal politikken for genredigert mat nå meisles ut. Norge har en gyllen mulighet til å vise vei.

Det er en stor oppgave å være klima- og miljøminister for tida, med alle utfordringene vi står overfor. En av de største er å produsere nok, sunn og trygg mat til en voksende befolkning, så klimavennlig som mulig på et så lite areal som mulig – og under krevende klimaforhold. Det haster å ta grep fordi den politiske kursen nå stakes ut. I løpet av våren skal EU-kommisjonen legge frem sin visjon for bærekraftig mat – «Farm to fork»-strategien.

Genredigering blir ett av de sentrale punktene i strategien. En teknologi med stor endringskraft.

Med genredigeringsteknologier som CRISPR kan vi omprogrammere livets kode – DNA. Det er ikke til å kimse av. Biologien er tross alt vår viktigste fornybare ressurs, og vi må forvalte den godt. Brukt riktig kan genredigering bidra positivt i hele kretsløpet i en bærekraftig sirkulærøkonomi. Brukt uklokt kan teknologien derimot få store negative konsekvenser.

Genredigering er politisk brennbart

At både mulighetene og utfordringene er store, gjør lovregulering av genredigert mat til et av de mest omstridte spørsmålene i mat- og landbrukspolitikken i EU i dag.

Europeiske forskere og næringsaktører protesterer høylytt mot et regelverk (for genmodifiserte organismer – GMO) de mener er så strengt at det i praksis hindrer dem i å ta del i utviklingen av fremtidens bærekraftige mat. På den andre siden står en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som frykter at frislipp av teknologien vil kunne gjøre uopprettelig skade på en allerede sårbar natur.

Det blir ikke lett for EU å lage rammer som både gjør det mulig å utnytte det beste av genteknologien og holde tilstrekkelig stramme tøyler på den, og samtidig ivareta sprikende hensyn i den polariserte debatten og tilliten hos forbrukerne. Men det blir avgjørende for fremtidens mat.

Norge kan vise vei

I motsetning til hvordan debatten i EU har utviklet seg, har vi i Norge de siste årene hatt en konstruktiv debatt om genredigert mat. Aktører fra alle ledd i matverdikjeden har engasjert seg – og mye går igjen:

• Genredigering kan potensielt bidra positivt til bærekraftig matproduksjon

• Norsk konkurransekraft på det internasjonale markedet er avgjørende

• Det er viktig at myndighetene har oversikt og kontroll over hva teknologien brukes til

• Vi må sikre at maten vi spiser er trygg for oss og for miljøet

• Vi må bruke teknologien til formål som gagner samfunnet.

Genredigering kan gjøre godt for norsk mat

For oss i Norge kan det for eksempel være poteter som ikke angripes av tørråte og som gjør at bøndene slipper å sprøyte opptil hver fjerde dag i vekstsesongen, og landbruket slipper å betale over 60 millioner kroner årlig.

Det kan også være oppdrettslaks som er mer motstandsdyktig mot lakselus – en parasitt som koster oppdrettsnæringen over fem milliarder i året og gir utfordringer for både fiskevelferd og miljø. Kanskje blir det da enklere å nå det politiske målet om en tredobling av lakseproduksjonen frem mot 2050 på bærekraftig og økonomisk lønnsomt vis.

Eller det kan være husdyr som gris og storfe som er mindre sårbare for smittesykdom. Bedre dyrehelse gir bedre dyrevelferd, redusert bruk av medisiner og økt lønnsomhet.

Kompetansebyggingen i Norge er i gang

I forskningsprosjektet GENEinnovate samarbeider forskere, næringsaktører og det offentlige for å undersøke om genredigering kan løse slike utfordringer i norsk land- og havbruk.

Vi vet ikke ennå om vi lykkes, men vi bygger kompetanse og utvikler teknologien for å utforske muligheter og utfordringer. Vi trenger også gode politiske rammevilkår.

Her spiller du en nøkkelrolle, Rotevatn. Heldigvis ligger det en gave til deg på det nye kontoret ditt. Hvis du kikker i skuffen din, finner du flere forslag til hvordan fremtidens GMO-regelverk kan se ut, utarbeidet av Bioteknologirådet.

Flere gode forslag som ivaretar grunnprinsipper

Forslagene skal øke fleksibiliteten og tilpasse genteknologiloven til en ny teknologisk virkelighet, og senke terskelen for innovasjon. Samtidig er de pragmatiske nok til at ikke hele lovens grunnmur må bygges om.

De ivaretar også grunnprinsippene om at genteknologi skal brukes på måter som er trygge for helse og miljø, samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige – i tråd med genteknologilovens formål. Forslagene er bakgrunnen for den gode samfunnsdebatten vi har hatt i Norge de siste årene.

Frustrerende uten forutsigbarhet

Nå har forslagene imidlertid ligget i skuffen hos departementet i over et år. Det er frustrerende for forskere som gjerne vil bidra til å løse samfunnsutfordringer, men som trenger forutsigbarhet og håndterbare rammevilkår for å gjøre det. Slik politikken og regelverket er i dag, er det usikkert om det kommer produkter på markedet fra GENEinnovate eller annen norsk genredigeringsforskning, uavhengig av om produktutviklingen faktisk lykkes og hvor samfunnsnyttige produktene er.

Ta forslagene ut av skuffen og kjør videre prosess med en offentlig utredning av genteknologiloven i Norge. Ikke bare vil det sikre at vi får best mulige nasjonale rammer basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, men det kan også vise vei for EU. For selv om vi har en egen genteknologilov i Norge, er det i realiteten i EU – gjennom EØS-avtalen – at våre rammevilkår bestemmes.

Ballen er hos deg, Rotevatn!

Ønsker vi at norske hensyn ivaretas når fremtidens GMO-regelverk utformes i EU, må Norge delta aktivt i debatten. Vi en gyllen anledning til både å vise vei, vise hvordan vi tilrettelegger for en konstruktiv og inkluderende debatt, og samtidig styrke de norske verdiene om at samfunnsnytte, bærekraft og etikk kan være viktige politiske styringsverktøy for genteknologi.

Myndigheter, fagmiljøer og interesseorganisasjoner i flere EU-land har vist interesse for nytenkningen og prosessen som Norge har hatt. Nå er ballen hos deg, Rotevatn.

Mer fra: Debatt