Svart-hvitt-tenkning og bastante formuleringer i politiske partiers nye stortingsprogram kan fort gjøre en sårbar gruppe en bjørnetjeneste.
Motstanden mot kommersiell drift av velferdsoppgaver har vært økende.
Les også: Hvorfor er ikke voksne og eldre «førstegangsbrukere» av illegale rusmidler inkludert i debatten?
Også bruken av kommersielle aktører i barnevernet og rusbehandling er omstridt. Vi er redd for at debatten om utbytte til disse aktørene får en for sterk slagside og at de praktiske konsekvensene reelt sett blir en utestengelse av også ideelle aktører.
Dette fordi mange argumenterer for at all rusbehandling skal foregå i det offentlige uten å ta hensyn til at det også finnes gode private alternativ som ikke tar utbytte.
Et forbud eller dårligere rammebetingelser for ideelle, private aktører, vil sannsynligvis gi sårbare ungdommer et dårligere tilbud. Det er viktig å ta opp dette spørsmålet nå, mens partilagene landet rundt legger grunnlaget for partiprogrammene for neste stortingsperiode.
Jeg er styreleder i en ideell, privat stiftelse, Fossumkollektivet.
Den første avdelingen ble etablert i Spydeberg allerede i 1983. Rusavhengige er ikke en ensartet gruppe; de har behov for ulike typer behandlingsopplegg.
Fossumkollektivet har derfor etablert flere avdelinger med variasjon i behandlingsopplegget. På denne måten har vi i mer enn 35 år gjennom langtidsbehandling hjulpet mange ungdommer og deres familier med å finne en vei ut av rusen og en mulighet til å leve et godt rusfritt liv.
Det håper vi, på vegne av ungdommene våre, at politikerne lar oss fortsette med også etter stortingsvalget 2021.
Ingen har tatt ut en krone i utbytte fra driften vår. Vi er en seriøs aktør som til enhver tid er i stand til å behandle rundt 100 unge mennesker med rusutfordringer, og trenger å planlegge med et lite overskudd.
Alt overskuddet går likevel tilbake til driften av Fossumkollektivet og våre 8 behandlingsinstitusjoner fra Nordland i nord via Hedmarken til Akershus og Østfold.
Fossumkollektivet har ingen mening om utbyttedebatten, men vi mener det er viktig at denne debatten ikke fører til en politikk som rammer de private ideelle stiftelsene, og det gode arbeidet vi og andre med tilsvarende eierskap gjør i rusomsorgen.
Les også: To saker har sprengstoff til å velte regjeringen i 2020
Vår rusbehandling er noe annerledes enn det offentlige institusjoner tradisjonelt leverer.
All behandling skjer selvfølgelig i tråd med anbud og de lover og rammer myndigheten setter, men vi har en større frihet til å organisere vår virksomhet enn de offentlige institusjoner har.
Kjernen i behandlingen vår er medleverskapet. Miljøterapeutene og behandlerne hos oss jobber i medleverturnus. Det betyr at de jobber og bor sammen med ungdommene i deres dagligliv i én uke, og har fri påfølgende uke.
De ansatte og ungdommene bor og arbeider under samme tak, derav navnet «kollektiv».
Vi vet at dette behandlingsopplegget virker. Hvorfor? Det besvares best av følgende lille historie: En av våre tidligere rusmisbrukere ble spurt om hvordan han kom ut av rushelvetet? Han svarte med et par fornavn.
Dette var navnene på menneskene, medleverne, han levde sammen med under behandlingen. Fordi de bodde og arbeidet sammen ble det etablert og utviklet tette bånd mellom behandler og ungdom.
Les også: – Vil i verste fall senke terskelen for å få ungdom til å prøve narkotika
Bånd som, når vi lykkes, gir ungdommene livreddende og ofte livsvarig forandring.
Vi er i dag en av landets største aktører innen rusbehandling av unge menn og kvinner. Dette omfatter både behandling av rusmisbrukere som barnevernet har ansvar for og unge mennesker som forholder seg til fritt helsemessige behandlingsvalg.
Vårt brennende ønske er at de unge som kommer til oss etter hvert skal bli i stand til å leve et selvstendig og meningsfylt liv – uten avhengighet til rusmidler. Dette håper vi at et stort flertall på Stortinget, også etter neste stortingsvalg, lar oss få fortsette med.