Debatt

Fra drøm til mareritt for palestinerne

ANALYSE: I snart 30 år har verden tatt det for gitt at en palestinsk stat vil bli opprettet. Ikke lenger. Drømmen om en palestinsk stat kan bli et mareritt.

Palestinian women walk past an Israeli soldier during clashes with protesters following a demonstration in al-Aroub Palestinian refugee camp, between the West Bank towns of Hebron and Bethlehem, on January 29, 2020. - US President Donald Trump unveiled his controversial Israeli-Palestinian peace deal that staunchly favours Israel but offers Palestinians a pathway to a limited state. (Photo by HAZEM BADER / AFP)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

JERUSALEM (Dagsavisen): Da president Donald Trump tirsdag omsider la fram sin nye fredsplan for Midtøsten var det riktignok ikke utelukket at en palestinsk stat vil bli opprettet. Men fredsforslaget var - med palestinske øyne - dårligere enn noen gang, og ble avvist før det ble gjennomlest.

Palestinerne er i en stor knipe. Hittil har man trodd at hvis man avviser et fredsforslag, så vil det komme et bedre senere. Virkeligheten er kanskje ikke lenger slik. Risikoen for palestinerne er at fredsforslag lik de som var på bordet for 20 år siden ikke lenger vil komme.

Les mer: Trumps fredsplan: – Et dødskyss for freden

Les mer: Dette var osloavtalen

I motsetning til de tidligere fredsforslagene som vanligvis snakket om at en palestinsk stat skulle opprettes mer eller mindre langs grensene fra før 1967-krigen med Øst–Jerusalem som hovedstad, foreslår USAs nye plan å innlemme de jødiske bosettingene på Vestbredden i Israel, at Israel kontrollerer nesten hele Jerusalem og at Jordandalen øst på Vestbredden vil bli israelsk.

Palestinernes president Mahmoud Abbas, som i over to år har nektet å snakke med amerikanerne, vil aldri kunne si ja til et slikt tilbud når han har sagt nei til langt bedre forslag.

President Donald Trump visits the Western Wall, Monday, May 22, 2017, in Jerusalem. (AP Photo/Evan Vucci)

Donald Trump under et besøk i Jerusalem i 2017. Foto: AP Photo / Evan Vucci

Men faren blir at toget kan være kjørt for ideen om en palestinsk stat. For i mellomtiden forandrer virkeligheten på bakken seg. Selv om planen ikke utelukker opprettelsen av en mindre palestinsk stat, ser Israel ut til å gjøre alt for at dette ikke skal skje.

Fredsplanen vil trolig styrke de på palestinsk side som forfekter at den eneste løsningen er voldelig motstand mot okkupasjonen. Men minnene fra ødeleggelsene etter den andre intifadahen er fremdeles sterke, og ikke mange palestinere ønsker å gå tilbake til de dager.

Les Dagsavisen mener: Trumps fred kan bli en bombe

I Israel er stemningen en annen. Slik høyresiden ser det, har man nå greid ikke mindre enn å skru tiden tilbake til dagene da en palestinsk stat ikke var på verdensagendaen. Før 1967, da Jordan okkuperte Vestbredden og Egypt Gaza-stripen var ikke ideen om en palestinsk stat på dagsordenen i Vesten siden en slik stat da var ment å skulle erstatte og ikke opprettes ved siden av Israel. Senere, og spesielt etter Oslo-dagene på 90-tallet, var det bortimot selvklart at en palestinsk stat ville komme før eller senere. Over en periode på rundt 30 år var det ganske klart at et Palestina skulle etableres, nå mener Israels høyreside at historiens kurs er snudd.

Avgjørende nå er hvordan resten av den arabiske verdenen vil reagere. Palestinerne er imidlertid mer alene enn på lenge. Representanter for tre arabiske land, Oman, Bahrain og De forente arabiske emirater, var i rommet i Det hvite hus da Trump la fram planen. Egypt og Saudi-Arabia trenger USA og vil trolig kun gi retorisk støtte til palestinerne. Jordan, et viktig land på grunn av sin strategiske beliggenhet mellom flere av fiendene i regionen, er derimot i klemma. Kong Abdallah trenger en fred mellom Israel og palestinerne, og kan komme til å true med å bryte de diplomatiske forbindelsene med Israel hvis Netanyahu gjør alvor av planen om å annektere Jordandalen. Skjer det, er ingenting lenger forutsigbart. Men kongen, som styrer over en befolkning med palestinsk flertall, er samtidig redd for at palestinerne i hans land til syvende og sist vil velte ham.

Det Trumps rådgivere nå bokstavelig talt sier er at den tradisjonelle tilnærmingen til en fredsløsning aldri lyktes, så la oss prøve noe nytt. De ber palestinerne være mindre opptatt av land og mer opptatt av å skape et økonomisk levedyktig samfunn, noe som skal støttes opp av en massiv innsprøyting på opp til 50 milliarder dollar.

Palestinske ledere sier at deres land ikke er til salgs. Deres problem er at Midtøsten i dag er opptatt av andre saker, som Syria, Jemen, Libya, Irak og Iran. Enkelte røster sier at palestinerne skulle ha forhandlet over tidligere fredsforslag eller at toget er i ferd med å bli kjørt for dem, og signaliserer at de burde forhandle om Trumps forslag. «Når det gjelder landområdene er forslaget urettferdig for palestinerne. Men hvis jeg var palestiner, ville jeg ha tatt det. Da ville jeg ha kunnet legge en endeløs konflikt bak meg. Tenk på dette. Dubai, som alle arabere vil emigrere til, tilsvarer kun 70 prosent av Vestbredden, men levestandarden er fem ganger høyere enn palestinernes», skrev den ledende journalisten Hussain Abdul-Hussain på Facebook.

I Israel framstiller statsminister Benjamin Netanyahu fredsplanen som en seier. Riktignok har han selv tidligere advart mot en slik løsning, og sagt at den faktisk setter Israel i fare. Men hans mål i dag er å vinne støtte fra den ekstreme høyresiden i håp om å vinne valget neste måned slik at han kanskje vil kunne redde seg selv fra en mulig fengselsstraff. Netanyahu stilles snart for retten for alvorlige korrupsjonsanklager.

For den israelske venstresiden, derimot, er planen ikke mindre enn en oppskrift på landets ødeleggelse, et veikart inn i en apartheid-virkelighet. Men helt siden fredsprosessen kollapset i 2001 har venstresiden ligget knust i grøfta og er heller ikke ventet å løfte seg i valget 2. mars.

Palestinerne kan kanskje drømme om at Trump vil tape gjenvalget senere i år, og da vil dette marerittet være over. Men ennå vil veien være lang, lenger enn på lenge, og kanskje vil den bli blodig. Fra før av er palestinerne splittet mellom Hamas og Fatah, og 84-årige president Mahmoud Abbas vil ikke styre for alltid. Men med Trumps forslag er virkeligheten igjen blitt snudd opp ned. Hva som nå kan skje vet ikke en gang partene selv.

Mer fra: Debatt