Dagsavisen gleder seg på lederplass over at en «gigantisk fylkeskommune» og den «vanvittige konstruksjonen Viken» «fra Svinesund til Ustaoset» skal oppløses.
Men er det så «gigantisk» og «vanvittig»? Og er det så langt «fra Svinesund til Ustaoset»?
Faktum er at Viken er et middels stort fylke. Av 11 nye fylker kommer Viken på en beskjeden 6. plass når det gjelder kvadratkilometer etter Troms og Finnmark (ca 3 ganger så stort som Viken), Innlandet, Trøndelag, Nordland, og Vestland. Midt på treet, altså.
Av de gamle fylkene er det faktisk 5 som har større areal enn Viken: Finnmark (dobbelt så stort som Viken), Nordland, Hedmark, Troms og Oppland.
Vikens største avstand fra en ende til en annen i forhold til de nye fylkene er på 5. plass etter Troms og Finnmark (mer enn dobbelt så langt som Viken), Nordland, Trøndelag og Innlandet. Midt på treet her også.
Fire av de gamle fylkene har større avstander enn Viken: Nordland (1,6 ganger så langt som Viken), Finnmark, Hedmark og Troms.
Det er bare på én måte at Viken er stort: Det er mange innbyggere, og samme befolkningstetthet som Rogaland, 50 personer per kvadratkilometer. Det gir gode forutsetninger for å påta seg nye oppgaver, og utvikle gode kommunikasjoner og andre tjenester til innbyggerne.
Det påstås ofte at det er unaturlig at Viken ligger på begge sider av Oslofjorden.
Til alle som påstår dette vil jeg foreslå at dere tar en titt på Norgeskartet, og teller antall fjorder som deler fylkene. Det er faktisk ganske vanlig. Er Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal eller Trøndelag unaturlige av denne grunn?
Det er selvsagt en fordel, med hensyn til infrastruktur som veier og havner, at det er samme fylke på begge sider av fjorden.
Det er på tide å basere seg på fakta. Ikke bare på udokumenterte og misvisende slagord som «gigantisk» og «vanvittig».
Jeg mener også at man må ha respekt for alle de menneskene som har jobbet med sammenslåingen, og som jobber i det nye fylket.
Færre fylker og færre kommuner gir bedre forutsetninger for at kompetente administrasjoner kan gi bedre service til innbyggerne. Vi kan ikke fortsette å være organisert som om vi var 20 millioner mennesker.
Jeg har selv hatt fornøyelsen å reise rundt til de fleste kommunene i Buskerud, i samarbeid med en arbeidsgruppe, og det var bare en kommune som behandlet det saksområde som ble undersøkt på en helt tilfredsstillende måte. Det var mange grove feil.
Da lurte jeg på hvordan det var med alle andre saksområder, hvor saksbehandlerne strever med flere hatter og begrenset kapasitet.
Slutt med omkampen, og slutt isteden opp om vårt nye fylke. Det er vanlig å klage på forandring. Det føles trygt å ha det som før, men det er ikke alltid fornuftig.