Debatt

Ansatte ble ikke hørt

Vil Nav-høringen klargjøre politikernes ansvar?

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie går to spennende dager i møte under høringen om NAV-skandalen torsdag og fredag. Foto: Ørn E. Borgen/NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Dette framkommer i Navs internrevisjons rapport.

I ettertid kan vi konstatere at disse varslene fra egne ansatte ikke ble hørt eller fulgt opp.

Som arbeidstakerorganisasjon har vi mange medlemmer i Nav. Vår rolle i denne saken er derfor å ta vare på våre medlemmer og vi har på ingen måte noen politisk agenda.

Når det så framkommer i internrevisjonens rapport at ansatte, selv etter at de hadde varslet om feil, måtte utføre handlinger på tvers av norsk lov, må vi reagere.

Internrevisjonens rapport slår fast at det var manglende kompetanse, svak kommunikasjon og dårlig kapasitet i Navs interne systemer.

Likevel var det ansatte som oppdaget at noe var feil og varslet oppover i systemet om dette – uten at disse varslene ble fulgt opp. Konsekvensen av denne manglende oppfølgingen var at ansatte ble pålagt til å utføre handlinger som brøt med norsk lov.

Ifølge rapporten fra internrevisjonen ble de fleste rettssakene mot påståtte trygdesvindlere, som endte med fengsling, gjennomført i årene etter 2014.

Med andre ord kunne dette feilgrepet vært stoppet før det ble for ille, hvis Nav hadde hatt kvalitetssikrede rutiner.

Pålagt å følge feiltolkede retningslinjer

Vi er alle imot trygdesvindel. Vi er heller ikke i tvil om at dette foregår og at Nav har dyktige fagfolk som har til hovedoppgave å avdekke slikt.

Men EØS-skandalen handler ikke om trygdesvindel. For de som er feilaktig dømt for dette, handler det om en urett det er vanskelig å rette opp igjen.

Akademikerforbundet mener det handler om ansatte i Nav som ble satt til å følge retningslinjer som gikk tvers av EØS-retningslinjene – som hadde blitt feiltolket.

Styringsmål viktigere enn å følge retningslinjer?

I dokumenter som arbeids- og sosialministeren har sendt Stortinget framgår at det var et styringsmål for Nav, over fire år, å øke summen for anmeldt trygdesvindel med nesten 100 millioner kroner.

Det står i brev fra arbeids- og sosialministeren til kontrollkomiteen at fra 2011 til 2017 økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner. Med tanke på de mange ansatte som ble pålagt å utføre ulovlige handlinger, blir derfor bildet ekstra stygt.

Hvordan kunne dette skje? Er det en medvirkende faktor at regjeringen benytter en styringsform inspirert av New Public Management?

Gjennom skiftende regjeringer har slike ideer fått utvikle seg, men det må likevel ikke komme som noen overraskelse at den sittende regjering er en stor tilhenger av disse ideene.

Under nåværende regjering har denne tenkingen fått utvikle seg.

Selv om Nav ikke er konkurranseutsatt, har trolig det ideologiske tankesettet knyttet til målstyring og resultatkrav påvirket resultatet i stor grad.

Javel, fru statsråd

Har det vært politisk styring og føringer?

Nei, har Sigrun Vågeng svart og vist til at kontakten med departementet kun foregår gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.

Alle som har vært ansatt i departementer eller direktorater vet at det er nettopp politisk styring og føringer som utføres gjennom tildelingsbrev og styringsdialog fra departementene til deres underlagte virksomheter.

Dette er noe direktør for Nav Kontroll bekreftet allerede i 2015.

Direktør Sverre Lindahl kunne fortelle til Nettavisen at Nav hadde fått tilført betydelige midler til kontrolltiltak, og at det var et politisk spørsmål hvor mye departementet ønsket å bruke på dette.

Viktig brev havnet i skuffen

Heller ikke med departementet har kommunikasjonen vært god nok. En rekke ganger i perioden 2012 til 2017 ble saken forsøkt avklart med departementet, uten at det førte til noe.

Allerede i november 2018 mottok statsråd Anniken Hauglie et brev fra sin Nav-direktør der hun ber om av avklaring på saken.

Ifølge statsråden ble dette brevet lagt i hennes skuff og dukket ikke opp før Stortinget ba om det. Statsråden har blitt spurt om hvorfor dette skjedde, men har så langt ikke ønsket å svare.

Lovstridig politisk vurdering?

Departementet ble også oppfordret av Nav til å gjøre en selvstendig vurdering av om den norske praksisen var i tråd med EØS-regelverket eller ikke.

Til media har Anniken Hauglie svart at de etter denne vurderingen ikke ville bringe saken inn for EFTA-domstolen fordi det ville kunne snevre inn det norske handlingsrommet.

Med andre ord var det en klar politisk vurdering som lå til grunn for at man ikke endret praksis og at flere ble feilaktig dømt.

Vil høringen 9. januar gi oss svar?

Akademikerforbundet vil følge høringen med argusøyne. Det er viktig at vi nå får alle fakta på bordet, slik at vi sammen kan komme oss ut av dette uføret.

Vår rolle som arbeidstakerorganisasjon er å tenke på medlemmene først.

En del av våre medlemmer i Nav har nå en tung tid, og vi har tett kontakt med dem slik at de føler de har nødvendig støtte i denne fasen. Samtidig skal medlemmene være trygge på at forbedringsarbeidet følges opp.