Vårt enorme forbruk av klær har store miljømessige konsekvenser. Klesbransjen må derfor lage klær som varer lenger og lettere kan resirkuleres. Lovendringer må til, for å legge bedre til rette for gode valg.
Vi kjøper og kaster stadig mer klær og det er billigere enn noensinne å kjøpe nytt. Samtidig blir levetiden til klær og andre ting vi kjøper stadig kortere.
For å gjøre klesbransjen mer bærekraftig, og redusere forurensningen og klimagassutslippene både fra produksjonen av klær og fra når de blir kastet, må vi:
- Endre kjøpevanene våre
- Beholde, reparere og gjenbruke klær
- Endre måten vi produserer klær på
Her må innsatsen løftes på flere plan. Hva kan vi selv gjøre som forbruker, og hva kan og må tas tak i på et høyere nivå, i form av lovendringer og initiativer fra industrien?
Kjøp mindre
Å tenke bærekraft i det vi kjøper, og ikke minst, kjøpe færre klær og ting vi ikke trenger, er avgjørende hvis vi skal snu trenden. Det betyr også at vi må ta bedre vare på klærne våre og forlenge plaggenes levetid.
Selv om mange gir uttrykk for at de støtter oppunder bærekraft og vil jobbe for en sirkulær økonomi, er det lett å la seg lokke av lave priser fremfor kvalitet. Såkalt “fast fashion”, altså billige klær som ikke er laget for å vare lenge, er en versting når det gjelder miljø-ødeleggelser og utnyttelse av mennesker.
I moteindustrien er det så langt bare noen få aktører som har tatt steget mot en mer sirkulær tilnærming. Disse klarer å produsere klær av delvis resirkulerbare materialer på en litt mer bærekraftig måte. Men det er langt igjen før vi virkelig har en bærekraftig klesproduksjon.
Lovendringer og politiske føringer
En tydeligere politikk kan hjelpe industrien og forbrukere.
Vi trenger en politikk som belønner gjenbruksinitiativ, fremmer innovasjon og gradvis faser ut produksjon og salg av klær med dårlig kvalitet og som bare kan brukes en kort stund.
Det norske forslaget om krav til åpenhet om virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og leverandørkjeder, er et lite skritt i riktig retning.
Et merkesystem på klær, som forteller noe om graden av bærekraftighet, kan også være til god hjelp. Det vil bidra til økt bevisst om hva klærne er laget av og hvordan de er produsert. Dette kan sammenlignes med energimerking på hvitevarer, som hjelper forbrukere å sammenligne og velge de mest energieffektive alternativene.
I dag er det billig å kjøpe nytt og dyrt å reparere ødelagte klesplagg. Å legge miljøavgift på klær og å fjerne momsen på reparasjon av klær, er andre konkete og gjennomførbare tiltak.
Kvalitetsklær som varer
Klær med god kvalitet, lang levetid og større mulighet for reparasjon er vinnere i det store bærekraftsregnestykket.
Dernest er det en del å hente på resirkulering. Det er imidlertid et stort problem at mange klær faktisk ikke kan resirkuleres inn i produksjon av nye klær. Det skyldes at de ofte er laget av blandingsmaterialer, gjerne inkludert syntetiske stoffer. Det er også vanskelig å resirkulere klesplagg som inneholder ulike typer stoff – en jakke kan ha flere lag, med både viskose, bomull og polyester, for eksempel.
Dagens teknologi setter dermed begrensninger for hvilken grad av resirkulering som er mulig, og hvor miljøvennlig og energieffektivt det er å resirkulere.
Gode vaner for fremtiden
Å planlegge for fremtiden, handler også om å lære barn og barnebarn om sirkulærøkonomi og hvordan de kan ta vare på klærne sine. Å endre vaner som enkeltindivid er imidlertid mye lettere når politiske føringer også ligger til grunn. I SMART-prosjektet lanserer vi et helhetlig sett med reformforslag som kan bidra til dette.
Det EU-finansierte forskningsprosjektet SMART: Sustainable Market Actors for Responsible Trade har de siste fire årene forsket på hvordan bl.a. klesbransjen kan bli mer bærekraftig. Et av de viktigste funnene er at det må lovendringer til for å klare dette. I februar skal SMART-prosjektet presentere sine anbefalinger til EU-kommisjonen for lovendringer på EU-nivå, som kan bidra til å øke bærekraften til varer kjøpt i Europa.