Debatt

Norge må ta imot klimafordrevne

Effektene av klimaendringene gjør at mennesker må forlate hjemmene sine.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Klimaendringene fører mennesker på flukt og truer deres grunnleggende menneskerettigheter. Norge er milevis unna å ta sitt historiske og moralske ansvar for konsekvensene av klimaendringene.

Klimaendringene er ikke noe som skjer i 2050, eller først når vi bikker 2 grader global oppvarming. Klimaendringene skjer nå og skaper allerede konsekvenser for mennesker – spesielt i utviklingsland.

Når tørre områder blir tørrere og våte områder blir våtere, har dette ekstreme konsekvenser for menneskers hjem og levebrød. Effektene av klimaendringene gjør at mennesker må forlate hjemmene sine – de blir klimafordrevne.

Vi regner klimafordrevne for å være de som er både internt fordrevet og de som beveger seg over landegrenser. Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) estimerer at 16 millioner mennesker ble internt fordrevet av værrelaterte katastrofer som tørke, flom og ekstremvær i 2018.

Les også: Fint med penger til et grønt skifte. Men hvor er planen?

Hvor mange som flykter over grenser aner man ikke. De fleste av de internt fordrevne bor i utsatte områder i Afrika sør for Sahara, i Sørøst-Asia og på små øystater i Stillehavet. Dette er land som har minst ansvar for klimaendringene, men som rammes hardest.

Det å være fordrevet på grunn av klima er i dag ikke anerkjent eller regulert av flyktningkonvensjonen. Dette betyr at man ikke har krav på, eller tilgang til, den samme beskyttelsen som gjelder for flyktninger fra krig og konflikt. Men uansett om en er fordrevet fra krig eller klimarelaterte årsaker er en like frarøvet alt man eide og hadde.

Forrige torsdag lanserte Changemaker rapporten «På flukt frå klimaet». Den viser at det ikke finnes tilstrekkelig politisk vilje i dag for å åpne flyktningkonvensjonen og legge til nye plikter for stater. I tillegg kan man risikere at en slik endring ikke vil føre til tilstrekkelig vern, men kanskje heller begrense det vernet som allerede finnes. I stedet foreslår rapporten en ny ordning som ikke rokker ved eksisterende rammeverk nemlig et klimapass, etter modell av Nansen-passet.

Les også: - Thunberg: Haterne går etter lillesøsteren min også

Nansen-passet ble innført etter første verdenskrig, etter initiativ fra Fridtjof Nansen. Passet ble anerkjent som identitetsbevis av 52 stater og delt ut til over 450.000 statsløse flyktninger.

Det ga disse menneskene rettigheter og muligheten til å bosette seg lovlig i andre land uten å miste retten til å reise tilbake til opphavslandet. Klimapasset kan fungere på en lignende måte. Det kan gi klimafordrevne retten til å reise til stater som både ønsker og har ressurser til å verne deres rettigheter, uten at man mister retten til å reise tilbake til hjemlandet når og hvis det er mulig.

Som rapporten viser, vil en lignende ordning kunne ha flere fordeler for klimafordrevne enn andre mulige løsningsalternativer. Siden klimapasset vil være basert på mellomstatlige avtaler, trenger kun de statene som tar del i ordninga å bli enige før man kan signere, ratifisere og sette den i verk. Man risikerer heller ikke å påvirke det vernet som allerede finnes for flyktninger og asylsøkere i dag. Dette gjør at gjennomslag for en slik løsning er mer realistisk, enn for eksempel å endre flyktningkonvensjonen.

Norge har historisk sett vært i særposisjon når det gjelder migranters rettigheter. Hele ideen om et klimapass er basert på nordmannen Nansen.

Les også: Jeg har klimaangst. Hardcore

Som en nasjon som har tjent seg søkkrik på å slippe ut ekstreme mengder klimagass per innbygger, har Norge også et ansvar for de som rammes av klimaendringene. Vi må ta dette ansvaret ved å kutte mer utslipp og gi mer støtte til klimatilpasning i utviklingsland for å forhindre at flere mennesker må forlate hjemmene sine i framtida – der ser vi både gjennom statsbudsjettet og løftene regjeringen kom med på klimatoppmøtet i New York at ambisjonene er langt ifra høye nok. Samtidig har vi et ansvar for de menneskene som flykter på grunn av klimarelaterte årsaker allerede i dag.

De klimafordrevne kommer til å bli flere, og deres situasjon verre. Derfor er det ikke et spørsmål om hvorvidt vi bør finne løsninger på denne situasjonen, men hvor lenge norske politikere skal la disse menneskene lide før de handler.

Norge har både en moralsk forpliktelse, politisk kapital i FN og en historie som forkjemper for migranters rettigheter.

Alt dette gjør det opplagt at Norge bør og skal være et foregangsland for klimafordrevnes rettigheter. Hvis det er noen som kan lansere et klimapass – så er det oss.

Mer fra: Debatt