Regjeringen vil rasere politiutdanningen.
I statsbudsjettet for 2020 påstår regjeringen at politiet styrkes. Samtidig foreslås ytterligere nedtrekk av studentmassen til Politihøgskolen til et nivå vi ikke har sett siden tidlig på 2000-tallet.
I samme setning foreslår regjeringen at hele reduksjonen skal tas ved Politihøgskolen i Oslo, noe som innebærer en 70 prosent reduksjon av studentmassen i Oslo. Dette er et scenario som ingen ved Politihøgskolen så komme. Og det følger ingen begrunnelse med forslaget.
Les også: Regjeringen mener det er mye å glede seg over for vanlige arbeidsfolk i budsjettet. Her er lista
Spørsmålene i denne saken er mange, men først vil jeg si litt om hva vi vet.
Vi vet at styret ved Politihøgskolen i april vedtok at bachelorutdanningen i Stavern skulle nedlegges dersom studentantallet ble redusert til 450 eller færre. Vi vet at tidligere justisminister Anders Anundsen har vært hyret inn av Larvik kommune som konsulent for å jobbe for å beholde Politihøgskolen i Stavern. Vi vet at justisminister Jøran Kallmyr var AndersAnundsens statssekretær da Anundsen var justisminister.
Vi vet at Politihøgskolen i Stavern fikk politisk storbesøk en fredag i august. Til stede var Jøran Kallmyr, Anders Anundsen, finansminister Siv Jensen, næringsrådgiver for Larvik kommune Jørgen Johansen, Frps ordførerkandidat for Larvik kommune Per Manvik og avdelingsleder for Politihøgskolen i Stavern Per-Ludvig Kjendlie. I etterkant av møtet uttrykte Manvik at han nå var overbevist om at Frp ville redde avdelingen i Stavern.
To uker senere dro justisministeren til Politihøgskolen i Stavern for å formidle at «det blir helt feil å legge ned Stavern i en tid hvor vi ennå ikke har bestemt oss for hvor vi vil med Politihøgskolen og hvor den skal ligge.
For det kan godt hende at skolen – det vil si den store Politihøgskolen – skal ligge i Stavern». Ap-ordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth, sa til Østlandsposten at han var overrasket over Kallmyrs uttalelser fordi signalene fra ham var motsatte kun fire uker tidligere.
Studentkuttet i Oslo vil rasere 25 års institusjonsbygging, og pulverisere fagmiljøet som har vært motoren i oppbygging og utvikling av politiutdanningen. Både i politiet og utdanningssektoren sentraliserer man for å bidra til kvalitet. Begrepet «robuste fagmiljø» går igjen overalt. Regjeringens forslag fører til det motsatte; en fragmentering og nedskalering av en allerede liten høgskole, og en dårligere politidekning om få år.
Les også: Kallmyr inn på teppet om politireformen
Nå er det ikke ulovlig å drive lobbyvirksomhet, men i dette tilfellet ser jeg grunn til å stille spørsmål ved prosessen fram mot budsjettforslaget.
Grunnlovens § 100 forplikter «statens myndigheter å legge forhold til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Her kom budsjettforslaget som lyn fra klar himmel for ledelsen, styret og ansatte ved Politihøgskolen.
Det finnes ingen offentlig begrunnelse for nedtrekket eller at det skal gjøres i Oslo. Bakgrunnen for § 100 og plikten for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale skal for det første sikre demokratisk innflytelse.
Det har ikke skjedd her. Blir budsjettforslaget stående er debatten om fremtidig lokalisering i realiteten avgjort, og andre kommuner har blitt frarøvet muligheten til å påvirke beslutningen. For det andre skal en åpen debatt sikre fornuftige avgjørelser som ivaretar samfunnets interesser i sin helhet. Konsekvensene av å alene belaste Oslo med nedtrekket synes ikke å være utredet, og er ikke offentlig debattert.
Les også: Frustrasjon, enormt arbeidspress og ledere satt på sidelinjen. Slik oppleves nærpolitireformen
Regjeringen må kunne svare på spørsmålene: Hvorfor foreslås ytterligere reduksjon i antall politistudenter? Hvorfor skal hele reduksjonen belastes Oslo – i strid med høgskolestyrets vedtak?
Skal ikke høgskolen selv kunne påvirke avgjørelser av stor faglig betydning? Er forslaget fundert på grundige konsekvensanalyser og vurderinger av fordeler og ulemper, eller er det et resultat av samtaler i lukkede rom?
Det eneste fornuftige å gjøre nå er å trykke på pause, og å holde debatten om en fremtidig høgskole åpen og transparent. Det snakkes mye i politiet om viktigheten av å jobbe kunnskapsbasert. Det bør gjelde for regjeringen også.