Jeg prøver å komme meg på trening så ofte jeg kan og gidder. Fordi det gir meg overskudd, fordi jeg digger følelsen av å være sterk, også vet jeg at jeg har godt av det. Jeg blir også en bedre venn, kollega og blidere samboer av det.
Jeg er langt ifra ekspert på noe som helst område når det kommer til trening, men er det en ting jeg vet så er det at vi har godt av det. Unge, gamle, høye, lave, tjukke eller smale.
I dag delte jeg et bilde av at jeg var på treningssenteret. Like etterpå dukket denne meldingen opp i innboksen min:
Jeg trener på samme treningssenter som deg og jeg blir kvalm av at sånne tjukkaser som deg flesker seg rundt i singlet.
Jeg ble ganske paff og visste ikke helt hva jeg verken skulle si eller svare.
Men nå har jeg fått tenkt litt. Aller mest på de som gruer seg hver gang de skal på treningssenteret, på de som har gått mange runder med seg selv for å i det hele tatt ha kommet seg ditm og på de som ikke tør å dra på treningssenter i det hele tatt.
For hva vet egentlig hun som sendte meg denne meldinga, om meg? Hva vet alle de som snakker nedlatende om andre på landets treningssentre om de som er der? Hvem i alle dager er disse folka som tror at de får bestemme hvem som er bra nok til å være på trening og ikke, og hvem som er tynne nok til å gå i singlet?
Hva om den sjenerte jenta i hjørnet bruker treningssenteret til å komme seg ut blant folk, fordi hun sliter skikkelig med sosial angst? Hva om han fyren som alltid flekser i speilet endelig begynner å bli tilfreds med seg selv etter mange år med en selvtillit på bunn? Hva om hun dama som bare er på trening i femten minutter før hun drar, holder på å trene seg opp fra en stygg ulykke?Hva om det er første gang han gutten du ler av, er på et treningssenter?
Ja, og hun du synes er tjukk på sykkel, og du kanskje gjør narr av. Burde vi ikke heie på henne? Løfte henne frem? Klappe i hendene for at hun faktisk har kommet seg dit? Det syntes hvert fall jeg.
La oss være litt rause, la oss heie, la oss rydde opp etter oss, la oss gi et smil, la oss bidra, la oss hjelpe og la oss senke terskelen for å komme seg på treningssenteret! La oss drite i å snakke dritt om andre, himle med øynene og se ned på noen som prøver så godt de bare kan.
Hun som sendte den meldingen kan umulig ha visst at det er første gang jeg trener med singlet på så lenge jeg kan huske. Fordi jeg har følt meg litt for bred, litt for stor, litt for rar til å gjøre det. Og vet du hva? Det skal jeg faen meg gjøre i morgen også.
God trening til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle. Vi er flinke, og jeg heier på oss alle sammen.
Teksten ble først publisert som et blogginnlegg, og er gjengitt med tilatelse.