Barn og unge som deltar i debatten har krav på å bli møtt med saklige argumenter, og ikke avfeies med hersketeknikker og regelrett hets. De siste dagene har vi sett mange grelle eksempler på det motsatte.
Ordskiftet om debattklima og hersketeknikker har tatt fyr her i Norge etter at Greta Thunberg holdt sin tale under FNs toppmøte i New York. Og det med rette.
For måten hun blir møtt på av mange voksne i mektige posisjoner og mange høylytte stemmer i kommentarfeltene er rett og slett skremmende.
Les også: Takk skal dere ha, mansplaining var det vi trengte nå
Demokratisk problem
Det er et alvorlig demokratisk problem når voksne hetser og bruker hersketeknikker mot barn og unge som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Presidenten i USA, Donald Trump, brukte åpenbare hersketeknikker da han tvitret om Thunberg til sine nesten 65 millioner følgere. Istedenfor å svare på anklagene fra Thunberg kommenterer han på hennes framtoning og framtidsutsikter. Her i Norge har flere personer i framskutte posisjoner også gått ut og ment at hun er for ung, for ustabil og at hun burde beskyttes mot seg selv.
Greta Thunberg leser ikke alle kommentarene som skrives om henne i mediene og kommentarfeltene, men andre barn og unge får med seg det som sies, og de stygge og usaklige kommentarene gjør inntrykk.
Det kan gjøre at flere ikke våger å si det de mener, av frykt for hvilke reaksjoner de vil få. Slik bør det ikke være.
I august lanserte vi sammen med de politiske ungdomsorganisasjonene initiativet #Siifra for å fremme en bedre ytringskultur for barn og unge. Den består av en guide og råd til barn og unge om hvordan de kan svare på både saklige og usaklige kommentarer. Guiden har også råd til voksne om hvordan de skal møte barn og unges engasjement. De siste dagenes skriverier gir gode grunner til å trekke fram tre av våre viktigste råd til voksne.
Les også: Skulk, Soros og utnyttelse – påstandene som spres om Greta Thunberg
Diskuter sak og ikke person
Thunberg har blitt en sterk stemme for sin generasjon, og verken hun eller andre i den oppvoksende generasjonen kan eller skal avfeies. De er verken heldige, stakkars eller søte når de entrer debatten. Da er de debattanter, og de SKAL tas på alvor. Da må vi faktisk gå inn i sakene og argumentene.
Ansiktstesten
Som voksen er det alltid ditt ansvar å oppføre deg skikkelig i debatten. Et godt råd til alle som vil debattere er å ta ansiktstesten: Ville du sagt det samme dersom personen du diskuterte med stod rett foran deg?
Les også: Greta og gretne gubber
Si ifra
Voksne kan bidra til et tryggere debattklima for den oppvoksende generasjon på flere måter. De må debattere saklig og seriøst selv, og de kan si ifra når de ser at andre bruker hersketeknikker og sjikanerer istedenfor å debattere anstendig. Vi trenger å høre barn og unges meninger – også når de er ubehagelige for oss.
Voksne forventer å bli tatt seriøst når de fremmer sine meninger i ulike sammenhenger. De tar det nærmest for gitt. Det bør også barn og unge kunne ta for gitt. De omfattes av den samme ytringsfriheten som voksne.
Barn og unges bidrag til debatten er viktige for samfunnsutviklingen. Unge og voksne må sammen kjempe for at unge skal kunne ytre seg trygt og fritt. Voksne har et særskilt ansvar for å legge til rette for at unge får delta på linje med andre. Dersom vi ikke får til det taper vi mye.
Vær en hverdagshelt – støtt barn og unges engasjement selv om du er uenig, og #Siifra når debatten blir usaklig.