Debatt

Regjeringen svikter ofrene

Grunnlaget for oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel er ikke utvidet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Artikkelen er skrevet i samarbeid av ROSA, Røde Kors, Kirkens Bymisjon Nadheim og Frelsesarmeen

Flere ofre for menneskehandel må få opphold. Det må utredes oppholdstillatelse for mennesker som har blitt utsatt for utnyttelse, tvang og brudd på fundamentale menneskerettigheter. Endringen regjeringen foreslår i utlendingsforskriften er utilstrekkelig.

De siste årene har situasjonen for ofre for menneskehandel i Norge blitt verre. Færre får bistand, færre saker avdekkes og mange anmeldelser henlegges.

I 2015 ba et enstemmig Storting regjeringen utrede muligheten for å gi ofre for menneskehandel oppholdstillatelse i Norge, uavhengig av eventuell straffesak. Organisasjonene på feltet har hatt store forventninger til dette. Stortinget har ved flere anledninger purret på behandlingen av vedtaket.

I disse årene har mange mennesker blitt sendt ut av Norge til prekære livssituasjoner. Kvinner fra Afrika, utnyttet i prostitusjon over hele Europa, returneres til sosial ekskludering og stigmatisering i hjemlandet. Andre kvinner interneres på Trandum, før de utsendes til Sør-Europa etter Dublin-forordningen, med risiko for å havne i nye utnyttelsessituasjoner. Menn fra Øst-Europa, tvunget til å arbeide under uverdige forhold og vilkår, forsøker å anmelde, men ser at bakmennene får fortsette som før. Dette er et humanitært problem.

Regjeringen har nå foreslått en endring i utlendingsforskriften som ligger ute på høring. Regjeringen mener endringen de presenterer i utlendingsforskriftens § 8-4 annet ledd vil gi en utvidelse av adgangen til å gi oppholdstillatelse. Vi mener dette kun er en marginal justering av dagens regelverk, uten at det redegjøres for en slik utredning som Stortinget har bedt om.

Endringen innebærer at ofre for menneskehandel som har avgitt forklaring for retten eller politiet i en straffesak kan gis opphold uavhengig av hva slags straffesak det er avgitt forklaring i. Men personen må være sannsynliggjort som et offer for menneskehandel av politiet, og forklaringen må henge sammen med dette.

Vi erfarer at det er høy terskel i forvaltningen for å anerkjenne noen som offer for menneskehandel. Organisasjonene mener det er lite sannsynlig at forslaget i praksis vil sikre flere ofre for menneskehandel beskyttelse og bistand. Regjeringen har i Granavolden-plattformen lovet å utvide oppholdsgrunnlaget for gruppen, men leverer dessverre for dårlig og løftet til en av de mest sårbare gruppene blant oss er ikke oppfylt.

Menneskehandel er grov kriminalitet som krenker den enkeltes menneskerettigheter. Å ha vært underlagt tvangsregimer, med vold, trusler og nedverdigende behandling har alvorlige konsekvenser for personene som utsettes for det. Faren for ny utnyttelse ved uttransportering er stor, og for mange skapte migrasjonskonteksten denne risikoen i utgangspunktet. Vi mener derfor at denne gruppen står i en særstilling hva angår langsiktig beskyttelse og bistand.

Det er et viktig mål å straffeforfølge bakmenn. I arbeidet mot menneskehandel har dette derfor blitt koblet sammen med beskyttelse til ofrene: du får beskyttelse hvis saken går til retten. Ulempen er at det har ført til at beskyttelse gis på et tilfeldig grunnlag. Kun de som er i stand til å anmelde, har informasjon politiet kan bruke til å etablere sak, og hvor saken ikke henlegges, er sikret beskyttelse.

Denne usikkerheten fører ofte til forverrede helsesituasjoner for ofrene i løpet av bistandsperioden, men også til at færre velger å be om hjelp og bryte ut. Organisasjonene mener derfor at beskyttelse og bistand må fristilles fra straffesakssporet. De som utsettes for menneskehandel må ikke bli redusert til brikker for å oppnå straffeforfølgning. De burde ha rett på beskyttelse i seg selv etter lidelsene de har opplevd.

Trusler om uttransportering er et av midlene som brukes for å holde kontroll over den som utnyttes. Måten å bryte denne syklusen, forhindre ny utnyttelse og frata bakmennene et viktig maktmiddel på, er å sikre at flere får beskyttelse og bistand i Norge. Oppholdstillatelse kan gi økt forutsigbarhet og trygghet til ofre slik at de tør å bryte med utnyttelsessituasjonen. Forslaget som foreligger innebærer tvert imot en styrking av straffesakssporet.

Vi mener at grunnlaget for permanent oppholdstillatelse må utvides slik at ofre for menneskehandel sikres beskyttelse uavhengig av om politiet åpner straffesak. Dette bør gjelde for personer hvor det er sannsynliggjort at de har blitt utsatt for menneskehandel, en vurdering som ikke utelukkende bør gjøres av politiet. Løsninger må finnes i dialog med ofrene, og med organisasjoner med lang erfaring i å bistå gruppen.

Aktuelle endringer kan være en egen lovbestemmelse i Utlendingsloven eller en instruks til utlendingsmyndighetene om lavere terskel for innvilgelse av opphold. Målet må være å få flere virkemidler som gir personene mulighet til å bryte med utnyttelsen, og som sikrer beskyttelse. Vi ber regjeringen følge opp stortingsvedtaket etter intensjonen og utrede dette spørsmålet.

Mer fra: Debatt