Debatt

Vi trenger en ny arbeidshverdag

For to år siden vasset jeg i skitne barnehagedresser og hastet hjem til hentetid. Jeg kunne når som helst bli oppringt om at noen hadde fått feber.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Morgenene besto av raserianfall og hjerteskjærende bønner om å ikke bli forlatt. Jeg måtte håndtere små mennesker som når som helst kunne finne det for godt å sette seg ned. Midt på fortauet. Jeg sier ikke at ingen av de tingene skjer lenger, men det er litt mer fornuft å spore i de minste familiemedlemmene og ikke et like stort behov for MAMMA lenger.

Kvinner liker å drive egen virksomhet. Ifølge «Handlingsplan for kvinnelige gründere» som regjeringen lanserer i dag, blir 40 prosent av alle enkeltpersonforetak etablert av kvinner. Men hvorfor står kvinner bak så få som 27 prosent av aksjeselskapene i Norge? Den samme rapporten fra regjeringen viser til flere studier som har vist at jo mer vekstorientert en virksomhet er, jo lavere er kvinneandelen.

Vi vet også at kvinner utgjør så lite som 6,6 prosent av toppledere i de største selskapene (SSB). En studie fra Harvard Business School (2017) fulgte 24.000 ledere i Sverige over 20 år. De kom fram til at kvinnene faktisk var bedre kvalifisert enn mennene, men at de likevel havnet langt bak mennene når de fikk barn. Denne konklusjonen støttes også i regjeringens nye handlingsplan.

Dette er interessant. Og ville kommet som et sjokk på mitt 25-årige barnløse jeg. Jeg skulle dele alt 50/50 med mannen min og barn skulle ikke hindre oss i noe som helst.

Da jeg begynte på master i styring og ledelse, hadde jeg bare ett barn. Jeg hadde allerede drevet et enkeltpersonforetak og var godt i gang med en ideell medlemsorganisasjon. Da føltes ikke lederjobben helt uoppnåelig ennå. Men det var før jeg ble tobarnsmor.

Da jeg hadde vært ett år i permisjon med nummer to, prøvde jeg meg på en vanlig jobb. Sånn som «alle gjør». En fin og spennende jobb hos en god arbeidsgiver. Ikke partner i et advokatfirma. Men selv der fikk jeg mer enn nok med å holde tritt med timelistene. Etter ett års tid holdt jeg på å gå på veggen.

Det kunne ikke falt meg inn å ta på meg ekstra utfordringer av noe slag. En topplederjobb var ikke i på radaren engang. Jeg vet ikke hvor mye jeg har til felles med andre kvinner, men det er verdt å spekulere i om flere kan gå rundt med de samme følelsene.

Jeg tror også vi må støtte et bredere spekter av gründere. I sin nye handlingsplan sier regjeringen at de ønsker et mangfold av gründere og at det ikke bare er vekst som er viktig: «Selv om en virksomhet ikke har ambisjoner om å vokse eller utvikle nye varer og tjenester kan den skape store verdier for bedriften selv og for kundene.» Det er bra, men jeg ser ikke helt hvordan de skal få det til med tiltakene de legger fram.

Det er mange og komplekse grunner til at kvinner er underrepresentert i toppledelse og blant gründere. Men jeg tror det først og fremst er de etablert strukturene det er noe galt med. Og mange kvinner vil ikke være med.

Torild Skard, psykologen som både har vært SV-politiker og styreleder i UNICEF, sier til Dagsavisen 11.06.19 at: «Fedre er blitt viktigere, og det er bra, men det har skjedd på bekostning av mødre. Mødre trenger mer støtte. Det er de som føder og ammer barna, og bedre morsomsorg er til fordel for alle.»

Dette er et poeng jeg synes vi må snakke mer om. Jeg tror mange flere kvinner ønsker å lede – bare ikke i de strukturene som finnes i dag. De som ble skapt for menn, den gangen menn ikke hadde ansvar for barn. Da kvinnene endelig fikk innpass i arbeidslivet, glemte man visst at det er en heltidsjobb å ta vare på en barnefamilie. Det holder ikke med barnehage.

Nå trenger vi en ny arbeidshverdag. En som tar hensyn til både mødre og fedre. Vi trenger større fleksibilitet og større hensyn til mennesket, mindre fokus på timelister.

Også i den tradisjonelle lederrollen er det rom for forbedring. Kan vi gjøre om på hva som skal forventes av en leder? Er vi flinke nok til å se forskjell på lederskap og styring? Ser vi forskjell på administrasjon og ledelse? Hadde det hjulpet om flere ledere faktisk tok en lederutdannelse, heller enn å bli forfremmet oppover for å oppnå status.

Mer fra: Debatt