Hva om Erna ba generalene forsvare landet vårt mindre? Det er det statsminister Erna Solberg forventer av sitt eget embetsverk for naturen vår. De skal stå mindre opp for nasjonale interesser. Erna Solberg er lei av at hennes egen statlige regionale miljøforvaltning detaljstyrer kommunene.
Nasjonale interesser i arealplanleggingen er strandsone, jordvern, natur og miljø, kulturminner, samfunnssikkerhet, barn og unge, og samordna areal og transportplanlegging. Fylkesmennene, Vegvesenet m.fl. har i sine embetsoppdrag fra departement klar bestilling om å sikre nasjonale interesser i kommunal- og regional planlegging.
Ernas beskjed til byråkratiet er: Si ja! «Vi opplever at det er blitt veldig mye detaljstyring av statlige føringer fra ulike hold. Det kan være miljømyndigheter på noen områder, men det kan også være i vei- og samferdselsspørsmål», sier Erna Solberg til NTB.
Vil bry seg mindre
Statsministerens uttalelser er en klar politisk bestilling til regionalt embetsverk, uten at det er basert på kunnskap om hva kommunene faktisk foreslår i sine arealplaner for natur og miljø.
Justisministeren ber ikke politiet om å utstede færre fartsbøter. Omfanget av faktiske overtredelser avgjør det. Det samme må vel gjelde arealplanlegging i kommunene? Det må være innholdet som teller, ikke en melding fra statsminister om generelt å bry seg mindre om nasjonale interesser for natur, miljø og klima – noe Stortinget har vedtatt skal sikres.
Solberg forteller at «regjeringen har økt ja-prosenten i klagesaksbehandlingen sammenlignet med den rødgrønne regjeringen. Under Solberg-regjeringen, fra 2013 til 2019, har kommunene fått medhold i 81 prosent av de 142 sakene som har havnet på Kommunaldepartementets bord.» Kommunene fikk helt eller delvis medhold i 42 prosent av de 281 klagesakene den rødgrønne regjeringen behandlet 2005–2013.
Lokaldemokratiet har en viktig egenverdi. Det gir beslutninger legitimitet og tillit. Samtidig kan vi nok være enig om at kommunal nærhet i areal- og ressursforvaltningen er både en fordel og ulempe, og at litt distanse (Fylkesmann o.l.) kan være det samme. Bildet er ikke svart/hvitt. Den som makter å male i grått med god pensel, maler kanskje best?
Ikke godt nok
Naturviterne har tro på god balanse og samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Der kunnskap og fag anerkjennes, der vi har respekt for hverandres roller, og at kunnskapsbasert forvaltning av natur, matjord, kulturminner og våre rike naturressurser ligger til grunn for krevende valg og beslutninger. I praktisk hverdag er ofte ja i en sak nei til noe annet. Ja til bygging i strandsonen kan være et nei til tilgjengelighet og valgfrihet for andre.
Riksrevisjonen kom i januar 2019 med en rapport om praktiseringen av innsigelser i plansaker. Rapporten konstaterer at nasjonale mål for naturmangfold ikke blir fulgt godt nok opp. Regjeringen har i lengre tid gitt Fylkesmennene instrukser om at de vil ha færre saker på sitt bord, og at lokalt selvstyre skal veie tungt. Fylkesmannens mulighet til å fremme innsigelser for å ivareta nasjonale arealinteresser er allerede redusert.
Det kan føre til at nasjonale mål innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok, påpeker Riksrevisjonen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt signaler om å være varsomme med å fremme innsigelser. Departementet tar få innsigelser til følge i de saker som kommer til Oslo.
Mangel på kunnskap
Riksrevisjonen har og påpekt at styringsinformasjonen som KMD har om bruk av innsigelser, har varierende kvalitet. Kommune–stat-rapporteringen (KOSTRA) og Fylkesmennenes årsrapporter gir ikke departementet god nok oversikt over bruk av innsigelser og dispensasjoner.
Kan dette være forklaringen på Erna sin Ja-bestilling? Regjeringen mangler kunnskap om hva som faktisk skjer med vår natur og arealressurser? Det er alvorlig i seg selv. Lever de i troen på at det lokale selvstyre ofte blir overkjørt av staten? Kanskje er det like ofte omvendt? De nasjonale interessene og naturen taper jevnlig som et resultat av summen av kommunale arealomdisponeringer? 3000-4000 reguleringsplaner blir vedtatt i Kommune-Norge hvert år. Bare et fåtall ender i Oslo fordi de ikke løses lokalt. Baserer regjeringen seg i for stor grad på kunnskap om toppen av isfjellet, på noen få «støysaker» i media som regional stat lojalt har forsvart nasjonale interesser i?
Naturviterne forventer at regjeringen tydeligere sikrer rettsikkerheten til naturen og kommende generasjoner sin tilgang til natur. I en tid der FNs naturpanel (IPBES) slår fast at «Tapet av naturmangfold er økende og det har alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt», bør velgerne forvente forpliktende politikk på dette.
En tjeneste for alle
Naturen taper for ofte. Et eksempel er KMD sitt nylige ja til massiv hytte- og alpinanleggutbygging i Eidfjord, Sysendalen ved Hardangervidda, inkludert 450 dekar innenfor nasjonalt villreinområde. Villrein er en nasjonal ansvarsart. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å sikre villreinen og tilhørende leveområde. Villreinen er regnet som truet på den globale rødlista. Statsråd Ola Elvestuen støttet innsigelsen fra Fylkesmannen i Hordaland om nei til utbygging i nasjonalt villreinområde, men ble overkjørt av statsråd Monica Mæland som sa ja til utbygging. Dette skjer samtidig som flere advarer mot at massiv hyttebygging er en av de største truslene mot norsk natur.
Kanskje det vil være en tjeneste for oss alle, kommende generasjoner og naturen, å overprøve eget embetsverk og miljø- og klimaministeren noe mindre framover?
