Debatt

Retten til å velge livssyn

Mange prøver å melde seg ut av Den norske kirke, men blir stående som medlem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ca 3,2 millioner nordmenn har den siste tiden mottatt et kirkevalgkort i posten. Er du en av dem, betyr det at du er registrert i Den norske kirke. Men utsendelsen er også en påminnelse til oss alle om at vi selv har rett til å velge om vi vil være medlemmer av et tros- eller livssynssamfunn, og i så fall hvilket.

På tide med opprydning

Tre av Den norske kirkes øverste ledere skriver i Vårt Land 2. august: «Utsendelse av valgkort er en av få muligheter for kirken til å ha direkte kontakt med alle medlemmer. Det er også en viktig måte å sikre et så korrekt register som mulig. (…) De som opplever å få et valgkort de ikke skal ha, bør derfor melde fra eller bruke selvbetjeningsløsningen, slik at feil kan rettes opp.»

Vi stiller oss undrende til at kirken hevder å ha få andre muligheter til å kommunisere med mennesker de har full kontaktinformasjon på, men uansett: som forkjemper for likebehandling av tros- og livssynssamfunn og for enkeltmenneskets rett til å velge, ønsker vi å bidra til at en opprydning i registeret endelig kan finne sted.

Velge selv?

Da Den norske kirke digitaliserte sitt medlemsregister i 1998, ble ikke dette gjort gjennom å overføre medlemmer fra datidens register, som var kirkebøkene. Statskirken fikk i stedet kopiere det offentlige og komplette Folkeregisteret, for deretter å forsøke å luke ut alle som aldri hadde bedt om å være kirkemedlemmer.

Titusenvis av udøpte nordmenn havnet plutselig i kirkens register, også mange som selv hadde valgt å melde seg ut før 1998. Vi har mottatt utallige eksempler på folk som har prøvd å melde seg ut av Den norske kirke siden den gang, men som har blitt stående som medlem.

Brukes som argument for privilegier

Det høye tallet i kirkens register brukes som argument for privilegier til Den norske kirke, og mot likebehandling av livssyn. Eksempler er når det er snakk om tilbud om samtaler og seremonier for ikke-troende ved offentlige institusjoner som sykehus, fengsler, universiteter, høyskoler og i Forsvaret.

Med få unntak er eneste tilbud til pasienter, soldater og studenter med behov for en samtalepartner sykehuspresten, feltpresten eller studentpresten. Eller når den store mangelen på livssynsåpne seremonirom diskuteres – hva er alternativet til kirkebygg for gjennomføring av gravferd i ditt lokalmiljø?

Nordmenn flest er ikke lenger kristne

Flertallet av medlemmene i Den norske kirke regner seg ikke som kristne. I 2016 oppga 48 prosent av medlemmene at de anså seg selv som kristne, og i en undersøkelse utført av Borg Bispedømme (Østfold og store deler av Akershus) i desember 2018, er andelen troende enda lavere; kun 33 prosent av kirkemedlemmene oppgir at de tror på Gud.

For under 20 år siden døpte «alle» foreldre barna sine (81 % i 2000), mens bare halvparten gjorde det samme i 2018 (51 %). Samtidig er 70 % av alle nordmenn medlemmer av Den norske kirke.

La det være sagt; vi oppfordrer alle kristne og alle som ellers føler seg hjemme i Den norske kirke til å være medlemmer i Den norske kirke og stemme ved kirkevalget. Men medlemstallet slik det står i dag, henger ikke på greip, og mye av årsaken ligger i hvordan registeret ble digitalisert på slutten av nittitallet og den mangelfulle oppfølgingen av utmeldinger i årene etterpå.

Velg selv!

Slik vi tar for gitt å avgjøre selv hvorvidt vi vil stemme ved kommune- og stortingsvalg og i så fall på hvilket politisk parti, bør det bli en selvfølge for flere av oss å selv velge om vi vil tilhøre et tros- eller livssynssamfunn, og i så fall hvilket.

Godt valg!

Mer fra: Debatt