Grønne områder i byen er viktig. De påvirker byens innbyggere på mange ulike måter. Vår mentale og fysiske helse blir bedre, vi får økt livskvalitet, og større trivsel. Grønne rom er spesielt viktig for de minste innbyggerne i byen; barna.
Byplanlegging legger rammer for hverdagslivet i gater, parker og boligområder. Disse områdene er også rammer for barnas oppvekstmiljø, og barn har rett til gode omgivelser for lek, opplevelser, kreativitet og læring.
Gjennom forskning er det kjent at grønne rom og naturlige lekeområder påvirker utviklingen av barns sosiale og motoriske ferdigheter gjennom det å erfare verden med alle sine sanser. Ute i en park kan barn erfare at det er greit å heve stemmen mens de leker, mens på balkongen eller i trange gårdsrom er det kanskje ikke like greit av hensyn til naboer.
Trenger trær å klatre i
Men barn trenger også å bli utfordret motorisk. De trenger trær å klatre i , rolige veier å sykle i, lære om marihøner og biller og planter og bærbusker, å få hoppe i sølepytter. De trenger trygge rom for å leke gjemsel, jord å bli skitne av istedenfor bare et sterilt EU-sertifisert gummidekk.
Erfaringer som disse har stor påvirkning på hvordan hjernen former seg og legger grunnlaget for fremtidig utvikling. Barn trenger derfor trygge, lett tilgjengelige områder for lek hvor de kan slippe seg løs, være seg selv, bli kjent med både sine egne muligheter og begrensinger og ikke minst ta del i fri lek med andre barn.
Parkdragene på Ensjø, et fortettingsområde i Oslo, blir ikke bygget før leilighetene er ferdig. Uteområdene vil ikke være ferdigstilt før etter at leilighetene er bebodd og har stått ferdig i flere år. Dette medfører at selv om leilighetene er tatt i bruk så oppfyller ikke boligfeltene minimumskravet på uteareal, som er påkrevd, ifølge teknisk forskrift (TEK10). Så mange som 3 av 4 boligfelt tilfredsstiller ikke minimumskravene til uteområdene.
Byråd Marcussen skriver at disse parkområdene skal stå ferdig i 2022/2023. Fire år er en liten evighet for et barn i utvikling. Det er stor forskjell på aktivitetsradius og aktivitetsbehov fra man er fire til man er åtte år. Og det skal være godt å vokse opp også i byen.
Minstekrav for uteområder
TEK10 krever et «minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge». Disse kravene er nødvendige for å kunne bruke bygningen etter sitt formål. For boliger, skoler og barnehager kreves det at det avsettes et minste uteoppholdsareal, inklusive lekeareal. Minste uteoppholdsareal angis per enhet, skoleelev eller barnehagebarn.
Tenk deg, ville det være mulig å ta i bruk en barnehage eller barneskole uten å oppfylle minstekravene for uteområder? For skoler og barnehager er det selvsagt at barn trenger å kunne bevege seg i friminuttene. Hvorfor er det da mulig at disse kravene ikke oppfylles for leiligheter som de som er bygget på Ensjø? Barn trenger trygge møtesteder og sosiale rom for å bli kjent med nabojenta og nabogutten. Voksne trenger også å ha mulighet til å slippe barna sine ut døren for å leke, uten å være redde for at de skal forville seg inn på trafikkerte områder eller byggeplasser.
For lite grønt
Hvor langt er det greit at barn skal reise for å finne en plass å leke? Hva gjør det med barn og foreldre når barna trenger konstant oppsyn? Hva slags mulighet får barna i området til å bli kjent med hverandre? Det eksisterende området rundt Ensjø er i endring. På flere steder rundt de nyoppførte leilighetene bygger man på uteområder som tidligere var i bruk av barn, uten noen kompensasjon. Det betyr at man vil klemme flere barn inn på et mindre område. Som betyr at ikke bare det absolutte, men også antall meter grønt per barn blir redusert.
Et forbilde er de lekeområdene til barn på Dronning Ingrids plass. Her var det først lekeplass til Lille Tøyen barnehage og hagen til den vernede vaktmesterboligen. Lekestativer, hundrevis av klær å klatre i, en hage å rumle i, epler å spise fra, har blitt fjernet forrige uke. Et bygg skal bygges på stedet, uten noen form for kompensering av lekeareal til barna.
Dette skjer mens lovverket, de rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, er tydelige her; «Ved omdisponering av arealer som (...) er (…) friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal».
Barna har protestert
På Lille Tøyen hageby har barna hatt sin egen lille protest. Nylig tegnet de plakater og hengte de opp overalt i hagebyen: «La Lillebo leve», var budskapet. Lillebo er altså et lite lekehus i midten av den gamle eplehagen til den vernede Drengestua. En hage som er i bruk av barn i skolealder. Et av få steder hvor de kan klatre i trær og leke uten å være altfor synlig for foreldrene sine.
Lovverket om kompensasjon for barn og unge blir ikke fulgt. Barnas stemme ble ikke hørt, eller tatt med i prosessen til reguleringsplanen heller.
Ting tar tid å bygge, og det er mange behov som skal dekkes, men på vegne av en generasjon barn i byen, kan deres barndom utsettes til 2023?