Det var ikke den årlige torgfesten. Det var heller ikke de lokale ildsjelene som bruker all sin energi på å skape et levende lokalmiljø på Bogerud, som skulle bidra til at hjemstedet mitt ble satt på kartet.
Mandag forrige uke var det kaotisk på Bogerud T-banestasjon. Det er få som vet hva som egentlig skjedde. Det vi vet er at politiet rykket ut med et voldsomt trykk mot ungdommer etter at de hadde fått melding om slåssing. Noen hadde sett en kniv. Så eskalerte situasjonen. Den ble gjengitt, også her i Dagsavisen, som et slagsmål. Videoer er spredt, og skyld er plassert både hos politiet og hos ungdommene.
Uansett hva som er den korrekte beskrivelsen av hendelsen, så har den satt en støkk i mange av oss som bor på Bogerud. Det er nemlig langt ifra daglig kost at politiet stiller såpass mannsterkt i nabolaget vårt. For oss som går ruta mellom T-banestasjonen, kanskje innom Kiwi-butikken eller ærverdige Bogerud Tekstil dag ut og dag inn, er Bogerud et rolig område. Barn kan helt fint leke ute alene. Som utvandrer fra Oslo Vest har jeg aldri følt meg så trygg noe annet sted.
Derfor oppleves det som provoserende når Frps Christian Tybring-Gjedde tok med seg NRKs TV-team på tur til Bogerud for å snakke med folk som var på vei til T-banen tirsdag morgen. Han skulle dele ut løpesedler, åpenbart fremme Frps politikk og løsninger for å skape trygge lokalsamfunn. Vi husker alle bussturen Frp tok i fjor for å se på «svenske tilstander» i Oslo Øst. Vi husker også Sylvi Listhaugs Sverige-besøk. Det er Frps metode. De vil signalisere at de tar folks bostedsproblemer på alvor. Det er dønn forutsigbart. Det kan også være farlig.
(saken fortsetter under bildet)
Bogerud T-banestasjon. FOTO: MIMSY MØLLER
Det skjer selvsagt ting som ikke burde skje på Bogerud. Men det gjelder flere steder i Oslo. Det er verken svart eller hvitt. For oss som opplever Bogerud som trygt, som et godt og barnevennlig sted å bo, med lekeplasser og nærhet til marka, gjør slike Frp-stunt aller mest vondt. Jeg blir sint fordi Tybring-Gjedde reiser fra Frogner og forteller meg at nabolaget mitt ikke er trygt. Jeg blir også urolig.
Jeg vil så veldig gjerne bevise at det ikke er farlig på Bogerud. Samtidig har den siste uka klart å så et frø av bekymring hos meg. Hvordan ser Bogerud ut når sønnen min blir ungdom? Burde vi flytte før den tid? Disse tankene var ikke i hodet mitt før Bogerud ble satt på kartet av en massiv politiaksjon, og utspill fra politikere som bruker Bogerud-hendelsen til egen vinning. For å fortelle oss at ungdommers råskap må møtes med hardhet.
Det er mange som jobber for at Bogerud fortsatt skal være trygt. Politiets arbeid er en essensiell del av dette. Skal de og vi lykkes er vi helt avhengig av ansvarlige politikere som ikke bidrar til å hausse opp en uro som oppløser limet vi trenger for å holde lokalmiljøet samlet.
