Du tenker sikkert at du bruker digitale penger hele tida. Når du drar kortet eller sender penger med Vipps. Men du gjør ikke det. Du bruker elektroniske penger. Kontopenger. Det er ikke det samme.
Men nå kommer de «ekte» digitale pengene. Mest spenning knytter det seg til «Libra», som etter sigende skal lanseres neste år av en gruppe private selskaper med Facebook i midten og andre giganter som deltakere. Valutaen baserer seg på blokkjedeteknologi, men er ikke desentralisert. Den får Libra-selskapene som en de-facto sentralbank. Librakursen skal knyttes til en kurv av tradisjonelle valutaer slik at den skal holde seg stabil.
Land med svake institusjoner og lav tillit til egne myndigheter står i fare for å få tømt sine finansdepartementer og sentralbanker for mening. Sannheten er at svært mange mennesker, i svært mange land, sannsynligvis har mye større grunn til å stole på Facebook, Ali Baba, Amazon eller Google, enn de har til å stole på sine egne myndigheter. Mange mennesker bor i land som enten ikke kan, eller ikke vil, gi dem et pengesystem som er fritt, inflasjonssikkert og med begrenset overvåking og mulighet for innsyn i data. Slikt er rimelig godt regulert her hos oss. Men også land som vårt, med sterke institusjoner og høy tillit, vil bli utfordret. Selvsagt kommer norske medborgere og bedrifter til å ta disse nye valutaene i bruk, hvis de viser seg nyttige.
Hvordan skal en slik valuta reguleres? Av finanstilsynet? Hvilket land sitt tilsyn i så fall? Eller er det ikke valutaer i det hele tatt, men råvarer? Når varer og tjenester skifter hender og krysser grenser skattlegges de, men selve betalingsmiddelet skattlegges vanligvis ikke. Blir det en løsning?
Det som er sikkert er at globale, digitale valutaer utfordrer både demokratisk valgte (og andre) myndigheters autoritet og evne til å drive penge- og finanspolitikk, og de utfordrer Sentralbankenes suverenitet.
Verden krymper og vokser på en gang. Vi reiser og handler over landegrensene og stadig flere mennesker innser at det er helt urimelig tungvint å velge «betaling utland» i nettbanken. Det er dyrt og det tar lang tid å fylle ut skjemaet som dukker opp og enda lengre tid før pengene er framme. Bankene har rett og slett ikke gjort jobben sin. En aktør, som for eksempel Facebook, vil åpenbart kunne gi «vipps-opplevelsen» til sine snart tre milliarder brukere verden over.
Det kreves dessuten ikke mye fantasi for å spå at en eller flere aktører som får innsyn i milliarder av menneskers transaksjoner og økonomi vil ønske å tilby de samme menneskene lån og kreditt. Og de vil gjøre det med svært høy sikkerhet. Da blir det barskt å være bank. Kreditter påvirker dessuten pengemengden, det vil dermed bli barskt å være sentralbank også. En tradisjonell valuta er ikke bare et verktøy for folk og næringsliv, det er også et styringsverktøy for myndigheter og for de størstes vedkommende, et verktøy for geopolitisk maktutøvelse.
Hvis krona og de andre tradisjonelle valutaene ikke klarer å gi folk og næringsliv effektive, trygge betalinger og verdioppbevaring over landegrensene, risikerer de rett og slett å bli utkonkurrert. Det er en uvant tanke med store konsekvenser.
