Det koker for tiden i debatter knyttet til klima og bompenger, forståelig nok. Klima er vår tids største utfordring, og bompenger er et politisk virkemiddel som for noen oppleves som urettferdig. Hvem som har tilgang til de ulike delene av byen vår, og hvordan vi gjør det miljøvennlig, lettest, og tryggest mulig å komme seg rundt handler imidlertid om mye mer enn kun bompenger.
Det er klart at det oppleves innskrenkende å ikke kunne kjøre fritt overalt. Friheten til å kjøre går imidlertid ut over andres frihet til å bevege seg. Kø, kork og trafikkaos er et problem. For mange biler på veiene fører til at mobiliteten blir mindre for alle. Forskningen viser også at større veier fører til mer trafikk og at køene ikke reduseres. Vi har heller ikke plass til mer veier og flere biler når byen vår vokser og vi trenger plass til både kollektiv-, gange- og sykkelfelt.
Barn med astma og luftveisproblemer får også sin frihet frarøvet når de ikke kan gå på skolen eller gå ut for å leke på grunn av farlig luftforurensing. Personer som ikke har lappen eller ikke har råd til bil er avhengig av at vi prioriterer utbygging av kollektivfeltet for å komme seg rundt. Bompengene er med på å finansiere viktig kollektivutbygging, og er altså med på å bedre mobiliteten til de som ikke kan eller har råd til å kjøre privatbil, eller av andre grunner velger kollektivtransport. Det er i denne sammenheng viktig å huske at også disse bidrar til å betale for kollektivtilbudet - en enkeltbillett koster omtrent det samme som å passere en bomring.
Oslo er relativt tettbygd, og de fleste opplever å ha skoler, barnehager, butikker og andre viktige tilbud i nærheten av der de bor. Når vi i denne bystyreperioden har bygget ut nærmere 3000 barnehageplasser betyr det at vi både nærmer oss full barnehagedekning, men også at barnehagene er nærmere der folk bor, og dermed minsker transportbehovet.
Når vi pusser opp gamle idrettsanlegg og bygger nye over hele byen, betyr det at flere får tilgang til aktiviteter i sitt nærområde, og behovet for å reise til andre deler av byen blir mindre. 17 flerbrukshaller, to ishaller og tre bad vil bli påbegynt eller stå ferdige i løpet av denne perioden. Dette gjør vi samtidig som vi bygger ut kollektivtrafikken med over 4000 flere avganger i uka. Vårt svar på mobilitetsutfordringene er altså flere tjenester der folk bor, og bedre kollektivtilbud.
Byen vår skal være til for alle. Det betyr at vi må sikre gratis, trygge, trivelige og lett tilgjengelige offentlige plasser rundt om i byen. Når vi plasserer ut flere offentlige benker i byen blir det lettere for eldre, de med funksjonsnedsettelser og andre som ikke kan eller ønsker å kjøpe noe for å få et sted å sitte å nyte bylivet. Flere lekeplasser i sentrum betyr at de minste kan bruke og trives i byen.
Det er imidlertid ikke alle som opplever at byrommene er til også for dem. Når minoritetsungdom blir systematisk utsatt for rasisme betyr det en innskrenkning av deres frihet til å bruke det offentlige rom. Når kvinner og lhbt-personer blir utsatt for trusler og vold, spesielt på kveldstid, er det i praksis en innskrenkning av mobilitet. Når offentlige rom privatiseres eller ikke oppleves som tilgjengelige for de som ikke har penger så stenger vi mennesker ute.
Derfor ønsker vi gjennom en rekke tiltak å sikre at Oslo blir en rasismefri by. Derfor jobber vi for at byen vår skal bli tryggere, blant annet gjennom bedre belysning i offentlige rom og utvidet nattilbud med buss. Derfor er vi opptatt av at Sukkerbiten i Bjørvika skal være åpen, gratis og tilgjengelig for alle. Helheten i politikken vår handler om en by som er tilgjengelig, og hvor det er lett å komme seg rundt, uten å være avhengig av bil.