Debatt

Dagens korte innlegg

Om barnehager, Nav og vikingeskip.

###
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Velferdsgjenferdet

Av Eli Sævareid, daglig leder Trygge barnehager og eier av FUS-barnehagene

I den politiske debatten anklages private barnehager for å gå med overskudd som en følge av profittmaksimering ved å gi dårlige vilkår til ansatte. I slutten av april presenterte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) regjeringens varslede og omfattende forslag til endring av barnehageloven, med flere gode forslag. I fremleggingen av lovforslaget påpekte han, til glede for oss private aktører som svartmales av en venstreside preget av skylapper, at barnehagesektoren har vært gjennom et meget vellykket løft som har sikret full barnehagedekning takket være samarbeidet mellom offentlig og private. Sektoren har nå gått inn i en mer «stabil» fase, der de fleste barna i Norge går i barnehage. Han var veldig tydelig på at det ikke er en kvalitetsforskjell mellom kommunale og private barnehager. Barnehagene møter de samme kravene og de gir det samme tilbudet. Han manet til ikke å la eierskap være fokus, men heller fokusere på det viktigste: barnas beste. Det er noe jeg opplever at en aggressiv aksjonsgruppe og venstreside overhodet ikke er interessert i.

Driver ikke profittmaksimering på bekostning av samfunnet

La deg ikke overbevise av det alarmerende bildet konstruert av venstresiden. Dessverre har de fått god hjelp av noen få enkeltstående private barnehager som absolutt har opptrådt umoralsk og ikke vært seriøse aktører. Det er derfor viktig å få fram at det ikke er riktig at det store flertallet av private barnehager driver profittmaksimering på bekostning av samfunnet, sine ansatte og barna.

Ansatte i FUS-barnehagene har lønn etter tariffavtale og like god pensjon som i de offentlige barnehagene. Bemannings- og pedagognorm regulerer antall ansatte per barn og sørger for tilstrekkelig fagkompetanse. Det er altså ikke lenger noe poeng i å debattere om private barnehager har for lav bemanning og for få kvalifiserte ansatte, dette er gjennomregulert. Private leverer samme eller bedre kvalitet på tjenesten. Foreldrene er fornøyde, det har Foreldreundersøkelsen vist i en årrekke.

Drifter bedre

Grunnen til at vi i noen FUS-barnehager går med overskudd, er rett og slett at vi drifter bedre enn de offentlige. Helt konkret går vi tidvis med overskudd fordi vi i snitt har et langt lavere sykefravær enn i de kommunale barnehagene. Vi har en tilstedeværende ledelse og vi har antagelig bedre forhandlede avtaler enn noen kommunale barnehager. Våre resultater varierer også fra år til år i den enkelte barnehage. Vi må få positivt resultat på driften, selv om vi har finansieringskostnader knyttet til bygging, drift og vedlikehold som ikke dekkes av tilskudd og foreldrebetaling, og som de kommunale barnehagene ikke må bære kostnaden av selv.

Det er først og fremst forsikringsselskapene som sitter igjen med fortjenesten ved at kommunene har dyre pensjonsavtaler. En ansatt hos oss og i en kommunal barnehage vil få utbetalt det samme. Jeg har vanskelig for å tro at noen egentlig mener at velferden øker om vi bruker mer offentlige penger på dyre og dårlige pensjonsavtaler, som ikke øker utbetalingen til den ansatte. Enkeltes forestilling om at alle penger som går med i det offentlige dragsuget er bra, uansett kvalitet på tjenesten vi får ut av det – det kaller jeg velferdsgjenferdet. Det er ikke en bærekraftig holdning i dagens Norge.

Ikke legg ned et hjelpetiltak som fungerer, Nav!

Av Silje Endresen Reme, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

NAV vil avvikle det eneste tiltaket mot sykefravær som fungerer. I stedet vil de spille skattepengene våre på nye udokumenterte tiltak.

Vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon topper syke- og uførestatistikken nå som i 2008, da Nav etablerte Senter for jobbmestring. Prosjektet kombinerte arbeidsrettet kognitiv terapi og individuell jobbstøtte. Psykologer og jobbspesialister jobbet sammen under samme tak, tilbudet var lavterskel og det var kort ventetid. Så skjedde noe historisk; Nav og Helsedirektoratet bestemte at utprøvingen skulle evalueres vitenskapelig, og det skulle gjøres etter forskningsmessig gullstandard – som en randomisert kontrollert studie. For første gang skulle Nav få sikker kunnskap om hvorvidt et tiltak var effektivt eller ikke.

Og resultatene leverte; tilbudet ved Senter for jobbmestring ga både økt arbeidsdeltakelse og bedre helse hos deltakerne sammenliknet med vanlig oppfølging hos Nav og helsetjenesten. De som hadde vært lengst ute av jobb, var de som hadde best effekt. Opp­følgingsstudien viste videre at effekten i denne gruppen varte også etter 4 år. Dette er en av de lengste oppfølgingsstudiene på feltet, og resultatene er oppløftende. Det er derfor uforståelig at Nav nå vurderer å legge ned dette tilbudet – har de glemt de gode resultatene?

Tjenestedirektør i Nav Kjell Hugvik uttaler til Velferd at Nav ikke bør ansette terapeuter for å unngå at det blir en parallell helsetjeneste. Han mener Nav kan stille med jobbstøtten, men at helsevesenet bør sørge for terapien. Det vitner om en gammeldags, sektoriell tenkning, hvor hver etat har ansvar for sin del av mennesket – helsesektoren tar ansvaret for helsen mens Nav tar ansvar for jobbstøtten. Men vi mennesker er ikke inndelt i sektorer og etater – vi henger sammen. Det samme gjør arbeid og helse. At Nav ansetter terapeuter burde derfor være like naturlig som at helsevesenet ansetter jobbspesialister.

Hugvik er videre bekymret for finansieringen av disse terapeutene og mener det ville gå på bekostning av flere jobbspesialister. Men kunne det ikke i stedet gå på bekostning av noen av de titalls tiltakene de tilbyr som de ikke vet om fungerer? Hvorfor ta midler fra noe som virker når de bruker milliarder på noe de ikke vet virker? Jeg skjønner ikke logikken.

En ting Hugvik og jeg er helt enige om er imidlertid ønsket om å få til en satsing rettet mot personer med vanlige psykiske lidelser. Men som Hugvik sier til Velferd, har han ikke noe klart svar på hvordan det best kan gjøres. Jeg har et klart svar til Hugvik og til Nav: Les rapporten dere selv bestilte, og ta konsekvensene av de gode resultatene.

Bomangst og vikingskip

Av Svein Solhjell, styreleder i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen merker nå kritikken mot bompenger. Derfor vil hun gjerne handle. På landsmøtet lovet hun 200 millioner kroner til å rive ned noen halvgamle bomstasjoner. Men ingen penger loves i år til å redde våre virkelig gamle vikingskip. Frp har ellers vært opptatt av å ta vare på norsk kultur, men akkurat nå er det visst mye viktigere å få ned noen bomstasjoner enn å starte sikringen av vikingskipene.

Det er viktig å ta vare på norsk kulturhistorie. Ved siden av stavkirkene er det vel intet som er mer spektakulært og unikt enn de skipene med sitt gravgods som er funnet i Norge, og som nå er utstilt i et litt slitent museum på Bygdøy. Kan vi ikke bare la noen bomstasjoner få stå og heller sikre denne kulturarven?

Kjære Siv Jensen: Start arbeidet med sikringen av disse nasjonalskatter av internasjonal verdi nå. Tenk norsk kultur. Ikke la bomangsten ta overhånd!

Mer fra: Debatt