Fremtidens oslosykehus krever langsiktig planlegging
Av Jan Frich, direktør medisin og helsefag, Helse Sør-Øst RHF
Debattredaktør i Dagsavisen Bente R. Gravklev skriver i fredagens avis at Helse Sør-Øst framstiller motpartens alternativ på en minst mulig attraktiv måte. Dette er ikke riktig. Det debattredaktøren kaller motpartens alternativ legger ikke til grunn den helhetlige planen helseministeren har fastsatt for videreutvikling av sykehustilbudet i Oslo.
Den alternative rapporten om sykehusbygg på Ullevål tar ikke for seg hvilken kapasitet som er nødvendig for å dekke fremtidens behov for sykehustjenester i Oslo, og den skisserer en begrenset utbygging for et kortsiktig perspektiv. Man ønsker dessuten å bygge et amputert Aker sykehus som ikke vil gi det samme tilbudet til befolkningen som det er forutsatt i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst sine planer. Alternativet er ikke sammenlignbart med det utredningsarbeidet som er gjort i regi av Oslo universitetssykehus, Sykehusbygg og Helse Sør-Øst og svarer ikke opp de forutsetningene som kreves av en helhetlig utredning for nye sykehusbygg.
Når vi utreder et så stort prosjekt som videreutvikling av hele Oslo universitetssykehus, har vi rammer og regelverk å forholde oss til. Det er gjennomført en lang rekke utredninger, helt tilbake fra etableringen av Oslo universitetssykehus i 2009, hvor det ikke minst er lagt vekt på hvordan fordeling av pasientgrupper og fagmiljøer skal være.
Styret i Helse Sør-Øst RHF gjorde i januar 2019 et vedtak om at Ullevål skulle vurderes som alternativ lokalisering til Gaustad og med samme virksomhetsinnhold. Rapporten fra dette arbeidet viser at det er fullt mulig å bygge et samlet regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Ullevål-området. Men dette vil koste ca. 12,8 mrd. kroner mer og ta ca. 7 år lengre tid å gjennomføre enn hvis vi bygger for at de spesialiserte funksjonene samles på Gaustad.
Dersom det skal utvikles andre alternativer for Ullevål må man først starte med en ny fordeling av pasientgrupper og fagmiljøer, slik at byggene understøtter virksomheten og ikke omvendt. Dette vil i så fall sette hele prosessen flere år tilbake i tid og vil ikke harmonisere med de planer Oslo kommune har for etablering av en storbylegevakt på Aker.
I det som kalles motpartens rapport har man heller ikke tatt inn over seg den mangel på kompetanse som flere helseforetak i dag opplever. Dersom man skal etablere et sykehus på Aker uten at det overføres ressurser fra Ullevål, må man starte en rekruttering av en rekke fagfolk til Oslo og det er ikke forenlig med de behov for kompetanse som hele landet har.
Når vi nå tegner bildet av fremtidens sykehus i Oslo, blir nye Aker sykehus svært viktig. På Aker skal det etableres et helt nytt og stort sykehus for bydeler sør og øst i Oslo, med tett samarbeid med den nye storbylegevakten som nærmer seg byggestart. Det nye Aker vil utgjøre en bærebjelke i undervisningen av studenter og ha aktive forskningsmiljøer. De som kritiserer planene unngår behendig å fortelle at de ønsker et amputert Aker. Det synes vi de burde si høyt og tydelig.
Klimatiltak som fungerer
Av Helena Hertzberg Bugge, varamedlem i fylkesstyret i Oslo Grønn Ungdom
Den siste tiden har motstanden mot bompenger økt. Men det er én ting bompengemotstanderne glemmer å ta i betraktning, nemlig formålet med bompenger.
Bompengene som kommer med bypakkene, altså de i byene som går til kollektivtilbudet, er ikke til for å redusere sosiale forskjeller. Til det har vi skattepolitikk. Bompengene inn til byene er klimatiltak som fungerer.
Bomringen hjelper hverdagen til de med astma, fordi den gjør lufta i byen bedre. Den reduserer biltrafikken og gjør kollektivsatsninger mulig. Den hjelper de som ikke har råd til bil og derfor benytter seg av kollektivtilbudet for å få hverdagen til å gå opp. Og ikke minst bidrar den til at klimagassutslippene går ned.
Bompengene i distriktene som kun går til utbygging av veier er derimot ikke gode tiltak. Det er høye avgifter som går til nye veier vi ikke trenger. De bomstasjonene har MDG stemt imot på Stortinget. Vi er faktisk det partiet som har stemt imot flest bompenger. MDG er ikke for høye unødvendige avgifter, men rettferdig klimapolitikk.
Hadde regjeringen ført en omfordelende skattepolitikk hadde ikke bompengemotstanden vært så stor. For den mest usosiale politikken er dårlig klimapolitikk, ikke økte bompenger.
Myndighetene må ta grep for å sikre at tog blir et mer reelt alternativ til fly
Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn
Dagsavisen fortalte tidligere i uka at 85,6 prosent av tjenestereisene som byråkratene i Samferdselsdepartementet gjorde i fjor, var med fly.
Tallene overrasker oss ikke og vi kan bekrefte at det samme er tilfellet for veldig mange bedrifter.
I Miljøfyrtårn jobber vi for å aktivt minske klimautslipp fra våre sertifiserte virksomheter. For å bli sertifisert, må krav til transport og innkjøp oppfylles, og med dette følger retningslinjer for jobbreise som favoriserer tog eller annen miljøvennlig transportmetode. Men da må det oppleves som å være et reelt alternativ – med gode kvaliteter. Mulighet til å bruke reisetiden til reelt arbeid eller hvile blir viktig.
Selv togpendler jeg mellom Asker og Kristiansand annenhver uke, og påfører dermed klima en sjettedel av utslippene knyttet til å fly samme strekningen. Jeg har stor glede av en tur med lite stress og vakker utsikt. Viktigst er imidlertid muligheten til å jobbe effektivt underveis slik at det ikke blir «sløsing av tid». Dessverre er det dårlig dekning på store deler av strekket. Jeg prøver å forberede meg med å laste ned dokumenter på forhånd, men effektiviteten svekkes. Hadde dekningen vært bra, kunne jeg med hånden på hjertet ha sagt at det hadde vært en mer effektiv og hyggelig dag enn ved å ta fly.
For at tog reelt skal være et alternativ på jobbreise, må altså «elementære» ting være på plass: Avganger må være såpass hyppige at det passer et travelt skjema, prisen må være konkurransedyktig og tilgjengelig sovekupe på lange strekninger er et must. Reduksjon i reisetid bør også komme med nye hurtigtog som går innom de viktigste byene.
Stiftelsen Miljøfyrtårn jobber for et reelt grønt skifte i norsk næringsliv med konkrete verktøy og tiltak for endring. Vår erfaring er at virksomheter i større og større grad ønsker å bidra – både ved å reise mindre og å reise «riktigere» når de først må. Men da trenger vi myndigheter som sørger for fremdrift; både i overordnet strategi; gjennom insentiver for bedrifter; og krav til de forskjellige togaktørene om at de i samspill må få det til å skje.
Regjeringen setter arbeidslivet til side i utdanningspolitikken
Av Per Skau, forbundssekretær i Fellesforbundet
De siste årene er det opprettet flere utvalg som skal utvikle norsk utdanning for fremtiden. Det som kjennetegner alle utvalgene er – beklagelig nok – at det ikke er en eneste representant fra arbeidslivets organisasjoner.
Fellesforbundet mener dette sterkt svekker legitimiteten og kunnskapsgrunnlaget når utvalgene om kort tid skal gi premissene for politiske beslutninger.
Ett av utvalgene gjennomgår hele den videregående opplæringen blant annet for å «vurdere om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse». Andre utvalg ser på grunnopplæringen, for etter- og videreutdanning, kjønnsbalanse og finansiering.
Arbeidslivets organisasjoner har lange tradisjoner for å utvikle politikk sammen med myndighetene. Skole har alltid vært sentralt. Samarbeidet gjelder hele utdanningsløpet og det kan ha ulik form. I noen sammenhenger er det definert gjennom lovregulerte partsorganer. Dette gjelder særlig yrkesutdanningen hvor vi er garantister for at læreplaner og kompetansemål blir relevante i forhold til arbeidslivets behov. I andre tilfeller kan det være tidsavgrensede arbeidsutvalg. Utvalgene som nå jobber på høygir har så omfattende mandater at organisasjonene burde være med på selve utviklingsarbeidet.
Partssamarbeidet gir uttrykk for et demokratisk prinsipp. De som skal ta i bruk utdanningen må også få være med på å utvikle innholdet. For Fellesforbundets del handler det om titusenvis av ansatte i privat sektor. Ansatte som skal operere avanserte maskiner, tilegne seg den nyeste teknologien, bygge morgendagens hus, sørge for effektiv drift av hoteller og restauranter. Kort og godt bygge og drifte landet vårt.
Vi mener det er en selvfølge at vi må være med på å definere innholdet i den kompetansen som elever og lærlinger skal ta med seg inn i arbeidslivet. At regjeringa ikke skjønner dette kan få svært negative konsekvenser.