Regjeringen la i mars frem stortingsmeldingen Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Den tar opp ulikhet og lavinntekt i Norge i et internasjonalt perspektiv. Den viser at barn som blir rammet av fattigdom og utenforskap i Norge, kan få dårligere mulighet til å skape seg gode liv senere. Barns utenforskap handler om mer enn penger, det handler også tapte vennskap, mindre tilhørighet og utvikling i felleskap med jevnalderne.
Forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet har forsket på det hun kaller matpakkefattigdom. Hun har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier, og så at flere av barna skammer seg over maten de har med seg på skolen. «Matpakka synliggjør hvor du kommer fra – både økonomisk og etnisk. Det kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut fra de andre» sier Skuland.
Også barn på multietniske skoler foretrekker tradisjonell norsk matpakke der gjengangeren er brødskive med ost. Skuland forklarer dette med at barn har et behov for å fremstå som alle andre barna på skolen. De vil ha lik skolesekk og de vil ha de samme klærne, og det samme gjelder også matpakka. Den tradisjonelle norske matpakka kan imidlertid være en stor kostnad for barnerike familier (forskning.no 2019).
Helsedirektoratet sier selv at skolen gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider i skole og SFO, kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i barns kosthold. Både måltidsmønster og kosthold hos barn henger sammen med sosioøkonomisk status. Undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever» fra 2012 viste at sjetteklassinger fra familier med høy sosioøkonomisk status hyppigere spiser frokost og sjeldnere spiser godteri enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Blant jentene var det et tilsvarende mønster når det gjelder inntak av grønnsaker.
Måltider handler om mer enn å bli mett. Det er også en viktig læringsarena. Det å spise sammen bygger en sosial ramme for kommunikasjon, læring og sosialisering. Flere av våre naboland, som Sverige og Finland, har erkjent dette. Her kan alle spise og delta likeverdig i skolemåltider. Sanitetskvinnene har alltid hatt barn og unge i første rekke i vårt forebyggende folkehelsearbeid. Ulike tider har ulike utfordringer. Allerede på 1900-tallet begynte vi å tilby skolemat. Den gangen var barn bleke, underernærte og tuberkulosen herjet. Vi mener at det er behov for skolemat også i dag, men nå av andre grunner – nemlig å utjevne ulikheter.
I mer enn 300 av våre lokalforeninger sørger våre sanitetskvinner årlig for å servere skolemat på flere hundre skoler. Noen foreninger serverer frokost eller lunsj hver eneste uke, andre én eller to ganger i løpet av året. Flere foreninger har også andre aktiviteter for å fremme sunt kosthold blant skolebarn, som matpakkedag, varm skolemat og suppeutdeling til russen. I disse glade maidager selger våre lokalforeninger maiblomster, noe Sanitetskvinnene har gjort i 110 år. Salget har skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for folkehelsen. Inntektene går i dag til vårt arbeid for barn og unge og blant annet til viktige felles skolemåltider.
Sanitetskvinnene mener felles skolemåltider er et effektivt virkemiddel for å utjevne ulikheter og at enda flere burde få ta del i dette. Vi utfordrer derfor regjeringen til å finne løsninger slik at alle landets skolebarn kan regelmessig spise samme mat sammen. Det behøver ikke å koste mange kronene og vi bidrar gjerne i en felles dugnad.
