Kjære Sylvi. Gratulerer som eldre- og folkehelseminister. Og takk for engasjementet for de eldre. Men glem ikke resten av folket – ungene i barnehagen og pendlerne på toget, de stressede tenåringene, bonden med ryggplager, den middelaldrende arbeidsmauren og minoritetsmammaen.
Landet vårt er viden kjent for å omfordele velstand til felles helsegoder, til folkehelse. Forskning viser at den nordiske velferdsmodellen skaper god helse – for alle. Det handler om omsorg, solidaritet og et sikkerhetsnett som gir muligheter, verdighet og trygghet også når sykdom og kriser oppstår. Det er velferdssystemet med fri utdanning og helsetjenester, med omfordeling av velstand, det fagsterke byråkratiet, engasjerte lokalsamfunn og tilgang på varierte naturområder som har ført oss til topps på den internasjonale lykkepallen.
Lykke, trygghet, frihet og muligheter skaper folkehelse. Det bidrar til deltakelse, og styrker demokratiet. I tillegg er det god samfunnsøkonomi – faktisk samfunnets viktigste og sikreste sparebøsse. Nå står den under press – velferdssystemet er i forvitring. Stadig flere lever med vedvarende lavinntekt. Arbeidsplassene har blitt mindre trygge. Og sannsynligvis koster forebyggbare folkehelseproblemer hvert eneste år mer enn vi tjener på (oljefeltet) Johan Castberg de neste 30 årene. Folkehelsa bør vel derfor være bredt politisk interessant?
Ministerposten for folkehelse ble opprettet fordi helseministeren i praksis var blitt sykdomsminister. Folkehelseperspektivet druknet i debatter om helsetjenester og sykehus. Helsetjenester kurerer ikke de store folkehelseproblemene som sosial ulikhet, ensomhet og utenforskap. Ei heller årsakene til livsstilssykdommer. Helsevesenet reparerer skade. Helse, derimot, bygges der folk flest lever livene sine – hjemme, i nabolaget, i barnehagen og skolen, på jobben, på internett, i parken og på trikken, på seniorsenteret og i skogen. Folkehelsas fremste medisin er derfor en helsevennlig politikk som påvirker hverdagen vår gjennom hele livet. Dette handler om å bygge et bærekraftig samfunn som setter menneskerettigheter, grunnleggende behov og verdige liv for alle øverst på agendaen. Folkehelsearbeid handler om mye mer enn sykehjem.
Sylvi, du har gjennomslagskraft og overtalelsesevne. Vi trenger en hærfører for folkehelsen, en minister med ropert og kunnskap som får folkehelsebudskapet frem. Jobben er formidabel, her holder det ikke med velduftende matlukt fra sykehjemmets kjøkken. Vi trenger tilrettelegging både på nasjonalt og internasjonalt plan, og i din ministerpost er den viktigste oppgaven å få alle politikkområdene til å virke sammen i en helsefremmende retning.
God folkehelsepolitikk er politikk for folk flest. Det er ikke likegyldig hvilken politikk du fremmer. Skal du lykkes, trenger du en verktøykasse som virker. Og som helsens fem om dagen, finnes også folkehelsepolitikkens fem:
1) Sats på god livskvalitet. Målsettingene bør være positive, bygge på fellesskap og humanistiske verdier. Alle ønsker seg et godt liv. God livskvalitet er oppnåelig også for oss som har helseproblemer, eller funksjonssvikt. Det bidrar til å forebygge sykdom og utenforskap, og fremmer mestring og deltakelse.
2) Prioriter universelle, befolkningsrettede tiltak. Bruk et progressivt skattesystem og en solidarisk velferdsstat til å skape verdier og omfordele ressurser på en rettferdig og bærekraftig måte. Invester i helsefremmende, trygge arbeidsplasser, i fri skole og utdanning, i kvalitetsbarnehager for alle. Sats på fellesgoder som gir alle en mulighet til positiv livsutfoldelse på egne premisser. Sørg for at frivillig sektor styrkes som demokratisk arena for fellesskap og meningsfylt aktiviteter. Gjør sunne valg til enkle og rimelige valg for alle. Husk at universelle tiltak må innrettes slik at innbyggere med størst behov får mest støtte.
3) Sats på tverrsektoriell samskaping i kommunene der folk lever og bor. Sørg for at kommunene får gode rammer for folkehelseoppdraget som en del av deres kjernevirksomhet. Støtt lokalsamfunnenes ressurser og krefter til samarbeid på tvers av sektorer, organisasjoner og innbyggere, og vær særlig interessert i å løfte fram de tause stemmene. Husk: Alle trenger fellesskap og tilhørighet. Både fattige og rike er avhengige av menneskene rundt seg. Sett fokus på relasjoner foran institusjoner, og integrer institusjonene i lokalsamfunnet.
4) Fokuser på hele livsløpet. God folkehelsepolitikk sørger for at alle barn får en best mulig start på livet. En god barndom varer hele livet, og en barndom ofte i generasjoner. Dette vet vi kan påvirkes gjennom å skape gode levekår og gode livsbetingelser for alle. Sett fokus på familie og oppvekstmiljø, og på møteplasser på tvers av generasjoner.
5) Prioriter kunnskap – måling og evaluering. Vi trenger en folkehelsepolitikk som virker, og som måler og utforsker det som virkelig teller. Invester i et godt informasjonsgrunnlag, og prioriter kunnskapsbaserte tiltak med effekt. Bruk livskvalitetsmålinger som styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Se til at politikken bidrar til å utjevne forskjeller på tvers av alder, kjønn, etnisitet, legning, sosioøkonomisk og geografisk tilhørighet. Sats på forskning og utvikling.
VI trenger en minister som kan bidra til å løfte folkehelseagendaen til topps i politikken. Vi trenger noen som tar ansvar for å fremme det som kan sies å være selve målet med demokratiet: Å skape et velfungerende samfunn der folk flest kan mestre og glede seg over livet, nå og i framtida. Folkehelse er ikke et individuelt ansvar, det er et politisk valg.
Lykke til!
