Debatt

En tredel av norske kvinner i fødselsomsorg har tidligere traumer

Når behovet er en trygg relasjon, holder det ikke å møte jordmor midtveis i svangerskapet.

###
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mamma tar med seg sin historie inn på fødestua, hvor nærhet og trygghet til jordmor og helsepersonell er livsnødvendig for en trygg opplevelse. Det er dette Høie og helseforetakene ser ut til å ikke å vektlegge.

Først i møte med jordmor under svangerskapskontrollen klarer mange kvinner å oppnå kontakt med nødvendig faglig ekspertise som kan hjelpe dem. Når forskning forteller at inntil en tredjedel av landets kvinner i fødselsomsorgen kommer dit med tidligere traumer etter overgrep, er det essensielt at det helsepersonellet de møter har nødvendig kompetanse, og at relasjonen er trygg.

Det er jordmormangel i mange av kommunene våre. Dette fører til at svangerskapsoppfølgingen er for dårlig mange steder. Når det er behov for en trygg og god relasjon, holder det ikke at man får første kontroll hos jordmor midtveis i svangerskapet – det er altfor sent. Vi vet at det tar tid og flere samtaler for at man kan bygge den nødvendige tilliten mellom helsepersonell og kvinnene. En god jordmortjeneste er den viktigste forebyggende helsetjenesten vi kan gi til våre kvinner og deres barn.

Svangerskaps- og barselomsorgen må være lokalt der kvinnene og de nyfødte barna bor, slik at det tar hensyn til deres behov og kan tilby nødvendig omsorg. Nærhet og kunnskap til lokale forhold er en viktig del av helsepersonellets arbeid. Denne kunnskapen mister vi når fødestuer og helsestasjoner legges ned. Med for få jordmødre i kommunene gir vi heller ikke tilstrekkelig veiledning til de nybakte familiene. Hjemmebesøk av jordmor i dagene etter fødsel er helt nødvendig for å skape trygge relasjoner mellom familiene og helsetjenesten, og for muligheten til å fange opp de som trenger ekstra hjelp.

Når fødetilbudet over hele landet nå forringes i rask tempo, må vi stoppe opp. Vi kan ikke bygge nye fødeavdelinger uten å dekke det skrikende behovet til den enkelte fødekvinne.
Det planlegges for få og for små barselrom, og ved nye sykehus må flere reise hjem etter bare seks timer. Dette går på bekostning av mødrenes behov for hjelp til amming, til å bli trygge i sin nye rolle, og til å motta nødvendig helsehjelp. Barselsomsorgen må være der for kvinnene, ta hensyn til deres behov, og tilby individuell omsorg slik forskriftene foreskriver.

Vi må snu trenden med nedbygging av fødetilbudet, og vi må utvikle en robust jordmordekning både i sykehusene og i landets kommuner. Jordmorbemanningen ved sykehusene må økes, og bemannes med hele faste stillinger, slik at kvinner blir forsvarlig ivaretatt på fødeavdelingene. Jormortjenesten i kommunene må styrkes slik at de blir i stand til å ivareta sårbare kvinners grunnleggende rett til helsehjelp. For å klare det, må de få tid til å bygge den nødvendige relasjonen.

Vi har kunnskap nok fra både Danmark og Sverige, til å kjenne til fordelene det er med en kjent jordmor hele veien fra graviditet til helsestasjonen. Vi må derfor omstrukturere jordmortjenesten i kommunene, og lage robuste jordmorenheter, slik at det er mulig å møte en kjent jordmor som har kjennskap til fødekvinnens individuelle behov både under svangerskapsoppfølgingen og i fødsel. Først da vi alle kvinner få den hjelpen de har krav på.

Fødsels- og barselsomsorgen må være gratis, også for de som ønsker å føde utenfor institusjonene. Vi må begynne med å endre rettningslinjene for hjemmefødsel, slik at lovbestemt valgfrihet er en reell mulighet. Vi ser i dag at retningslinjene for hjemmefødsler blir strammere og strammere, slik at det går utover både kvinnenes og jormødrenes autonomi. Rettighetene til to jordmødre i aktiv fødsel må følges overalt, slik at de som velger å føde hjemme også har dette.

Vi må støtte opp om kvinners grunnleggende menneskerettigheter til forsvarlig helsehjelp, uavhengig av hvor man bor. Derfor må vi ut og slåss for oss selv og alle våre medmødre som ikke har en stemme. Vi må si klart ifra om at kvinnehelse ikke er en salderingspost.