Stor gjennomtrekk av ansatte fører til at kommunen må bruke milliarder av kroner på eksterne konsulenter.
Byrådet har et mål om å bli verdens «smarteste» by, med store digitaliseringsprosjekter på trappene. Da er det merkelig at de innstendig vil beholde det man kan kalle Norges mest utdaterte lønnssystem.
I dag er det noen få personer i rådhuset i Oslo som bestemmer lønnen til 50.000 kommuneansatte, uavhengig av de ansattes kompetanse, innsats og ansvar – og uavhengig av behovene til virksomheten. Akademikerne krever at forhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass, som er vanlig i resten av arbeidslivet. Byrådet er uenig. Natt til 1. mai brøt derfor Akademikerne lønnsforhandlingene i Oslo kommune.
Sliter med å beholde ansatte
Den enkelte virksomhet vet hvor skoen trykker, og må kunne bruke lønn for å beholde og rekruttere viktig kompetanse. Akademikernes medlemmer forhandler lønnen sin lokalt i alle andre norske kommuner, på sykehusene og i staten. Oslo står igjen ganske alene.
Hvilke konsekvenser har dagens lønnssystem i Oslo? En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse i 2018 viser at Oslo kommune sliter med å beholde erfarne ansatte – ansatte som sitter på verdifull kompetanse innen for eksempel teknologi, miljø og juss. De går til privat eller statlig sektor med bedre betingelser og mulighet for bedre lønnsvekst.
Når flinke og erfarne folk finner seg jobber andre steder, har Oslo kommune blitt nødt til å bruke konsulenter for å kunne levere tjenestene de skal. Ferske regnskapstall viser at Oslo kommune brukte over 1,8 milliarder kroner på innleide konsulenter, en økning på 24 prosent fra 2015. Dette er kompetanse som i stor grad kunne vært bygd opp i kommunen dersom man var villig til å satse på den. Praksisen er en enorm sløsing av folks skattepenger – og et stort paradoks for et byråd som gikk til valg på å få ned konsulentbruken.
Stolleken
Utfordringene i Oslo bekreftes av Akademikernes tillitsvalgte rundt om i kommunen. Dagens lønnssystem gjør det lite attraktivt å bli i stillingen over tid, og frustrasjonen i etatene blir større for hvert år med svak lønnsutvikling. Plan- og bygningsetaten i Oslo gjennomfører flere titalls nyansettelser årlig og har problemer med å holde på folk i mer enn tre til fire år. For å faktisk få en lønnsutvikling søker mange ansatte på nye stillinger internt fordi dette i dag er en av få muligheter til å forhandle lønnen. Denne stolleken er både tid- og ressurskrevende.
Må modernisere seg
Ledere i Oslo ønsker en modernisering av lønnspolitikken. Det er uforståelig at ikke byrådet ser samme behov. La ledere og tillitsvalgte gjennomføre lokale, kollektive lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Dette gir etatene mulighet til å bruke lønn aktivt for å holde på viktig kompetanse, og sikrer Oslos innbyggere gode tjenester.