Debatt

Jo, at alle barna skal kunne norsk er et vågalt mål

Vi kan ikke vende blikket vekk når så mange barn ikke kan norsk når de begynner på skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På noen skoler får over 70 prosent av førsteklassinger vedtak om særskilt norskopplæring. Oslo Høyres mål er at alle barn skal kunne godt nok norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon. På lederplass 29.04 kritiserer Dagsavisen Oslo Høyres tiltakspakke for å bekjempe kvalitetsforskjellene og sikre mer systematisk språkarbeid. Vi skulle ønske Dagsavisen var mer kritisk til de partiene i Oslo som lener seg tilbake og nedprioriter kvalitetstiltak i barnehagesektoren enn de partiene som prøver å utvikle nye løsninger.

Omtrent 1 av 4 barn som starter i Osloskolen i dag får vedtak om særskilt norskopplæring. På noen skoler gjelder dette godt over halvparten av elevene. At alle barn skal kunne godt nok norsk til å følge ordinær lese- og skriveopplæring er derfor et vågalt mål. Det var nok også derfor Ap, Rødt, SV og MDG stemte mot målsettingen i bystyret, og Raymond Johansen nylig erkjente at de ikke kom til å lykkes med det.

Når så mange barn årlig møter til første skoledag i Oslo uten tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge undervisningen kan ikke vi som ansvarlige politikere velge å se en annen vei. Vi kan ikke skyve fra oss det politiske ansvaret vi har for å legge til rette for at alle barn og unge har de samme mulighetene, uavhengig av hvilken barnehage og avdeling i barnehagen de havner i.

En ny rapport fra Gamle Oslo viser at på indikatorer som pedagogtetthet og språkarbeid, kommer dårligere ut i de østlige sentrumsområdene. Rapporten forteller at barneskolene i bydelen kun har mottatt melding om språklig bekymring for til sammen 45 av de 138 elevene som får vedtak om særskilt norskopplæring.

Samtidig er hovedobservasjonen i Groruddalskartleggingen at det er betydelige variasjoner i språkarbeidet mellom barnehager og mellom avdelinger. Som det fremgår av rapporten: «en høy andel pedagogiske ledere oppgir at de kun kartlegger noen få eller ingen barn, eller at språkundervisningen ikke er tilpasset til om barnet er norsk eller minoritetsspråklig.» Kartleggingsrapporten konkluderer med at det er lite utbredt systematikk i det pedagogiske og det løpende språkarbeidet.

Det er bekymringsfullt dersom Dagsavisen mener det er «tegner et bilde av en mistillit til arbeidet som allerede pågår» når politikere tar slike rapporter alvorlig. Det gjøres et fantastisk arbeid av dyktige pedagoger og assistenter. Men vi tar også de ansatte på alvor når vi vil gi barnehagene bedre verktøy for å arbeide systematisk. Forskning viser at de ansatte uttrykker behov for å lære mer om hvordan de kan stimulere barnas språkutvikling. Obligatorisk språkkartlegging er derfor kun ett av flere forslag vi fremmer.

Utviklingen av norskspråklig ferdigheter i en flerspråklig kontekst er krevende. Derfor foreslår vi å etablere et bydelsovergripende kompetansemiljø med barnehagelærere som kan veilede barnehagene som har større behov. Det kan for eksempel være pedagogisk veiledning og språkstøtte til barn i veiledet lek. Vi vil også tilby sommerskole til barn med svake norskferdigheter før skolestart, og norskopplæring til foreldre mens barna er i barnehagen.

Det er interessant at Dagsavisen kun etterlyser en mer ambisiøs statlig bemanningsnorm og mer tillit, samtidig som de ikke nevner med et ord at Oslo mangler 400 barnehagelærere for å oppfylle den statlige pedagognormen. Byrådet har bedt om å slippe å oppfylle regjeringens krav. Oslo Høyre ønsker flere barnehagelærere, særlig i de mer levekårsutsatte områdene.

Høyre har ambisjoner både på vegne av barnehagene og barna som går der. Derfor er vi villige til å ta i bruk virkemidler for å gi hvert enkelt barn de beste forutsetningene.

Mer fra: Debatt