Hva som skal skje med området som kalles Sukkerbiten har fått mye oppmerksomhet, senest i Dagsavisen 8. april der Rauand Ismail fra MDG skriver at han ønsker å flytte Fotografihuset og heller bruke Sukkerbiten til noe annet. For Arbeiderpartiet er alltid utvikling av byen vår diskusjoner vi tar med stort alvor, og det er nettopp gjennom gode diskusjoner vi har landet på at vi mener Fotografihuset bør ligge på nettopp Sukkerbiten. Nå har vi et behov for å fortelle om hvorfor.
Gjennom et fotografihus får du sikret at Sukkerbiten blir et område som kan brukes av alle gjennom hele året. Med det norske vinterværet er det viktig at vi ikke kun lener oss på badebrygger, men at vi skaper byrom som kan brukes vinter som sommer. Arbeiderpartiet har vært en varm forkjemper for at vi skal få et fotografihus i Oslo. Det var vi som fremmet forslaget om dette i 2014. Vi mener motstanden mot fotomuseum på Sukkerbiten er overdimensjonert. Det er ikke riktig at behovene til noen få står opp mot behovene til alle.
Rauand Ismail fra MDG skriver i Dagsavisen 8. april at han heller vil ha badeøy enn museum på Sukkerbiten. Det er en ærlig sak å mene det, men badeøya mange ønsker seg er en dyr løsning som på ingen måte har vist seg tilgjengelig for alle. Dessuten er det allerede stilt krav om at ⅔ av Sukkerbiten må beholdes til friområde. Ved siden av øya anlegges det en 100 meter lang badestrand med park og områder for rekreasjon, og vi stusser derfor litt over at det påstås at dette ikke blir et tilgjengelig område til allmenn bruk. For Arbeiderpartiet er det nettopp fellesskapet som er viktigst.
I innlegget skriver Ismail også at de folkevalgte i Gamle Oslo ønsker å stanse Fotografihusets planer på Sukkerbiten. Det er feil. Sannheten er at et bredt flertall (Høyre, Ap, Frp og Rødt) i Gamle Oslo bydelsutvalg støtter planene for dette. Forutsetningen var at planene holder seg innenfor det som allerede er regulert inn til bebyggelse der. Det er vi enige med de lokale folkevalgte om.
Planene Fotografihuset har for involvering og samarbeid med lokalmiljøet viser at de også tar innbyggermedvirkning på alvor: Allerede har elevene på Gamlebyen skole fått delta i fotografiprosjekter på skolen i forbindelse med prosjektet. For de lokale folkevalgte har inkludering og forankring lokalt vært et viktig krav for å støtte prosjektet.
Fotografi er kunst, men det er også hverdagens uttrykksform. Det er bildene vi sender hverandre på Snapchat, legger ut på Instagram og deler med hverandre på andre måter for å fortelle om stort og smått som skjer i livene våre. Fotografihuset skal være arenaen som samler det kunsteriske, kreative og det folkelige under ett og samme tak. Vi gleder oss!