Resten av hennes innlegg oser av forakt og påstander som ikke holder vann.
Hun påstår at «omsorgsyrkene er blitt totalt radert» det må jeg si er en oppsiktsvekkende påstand, Jensrud har muligens tatt litt mye tran. Hun skriver videre: «Det tar tid å reparere og reise noe som ligger nede med brukket rygg». Hjemmetjenestene i Oslo blir jevnlig vurdert av brukere og pårørende. Jeg foreslår at Jensrud tar en titt på disse undersøkslene tilbake fra 2012 og hun vil oppdage at det sto bra til i hjemmetjenesten da de borgerlige styrte. I 2017-rapporten skriver Helseetaten at resultatene av undersøkelsen «ikke har endret seg betydelig siden 2015» og i 2015 sa de det samme om 2012 og 14.
Hun påstår at byrådets politikk «betyr at Oslos eldre er på vei til å gå fra opptil 50 forskjellige pleiere i måneden til noen få faste pleiere» Det høres jo dramatisk ut, men eksemplet med 50 er anekdotisk og gjelder nok noen svært få. Nå skal det altså bli så mange færre, ja det gjør det sikkert, men hvorfor tallfester hun ikke dette når det sammenlignes med 50? Det etterlatte inntrykk er at det er en revolusjon, det er det neppe. Vi gleder oss til å se gjennomsnittlig nedgang, den heier vi på.
Jensrud kommer med synsing om samhandlingsreformen og mener at den ikke er fulgt opp. I Oslos tilfelle mener jeg at vi har vært godt rustet og med en rekordstor overføring av frie midler til kommunene har finansieringen heller ikke vært noe problem. Jensrud etterlyser handling, mitt inntrykk er nå at vi har den mest handlingsorienterte helsestatsråden i moderne tid, det er ikke mangel på hverken initiativ, nye programmer eller midler til Oslos budsjetter. Oslo går med stort overskudd, selv uten eiendomsskatt takket være den mest storbyvennlige regjeringen på årtier.
Til slutt skriver hun om at noen ønsker helprivatisert og markedsstyrt helse og omsorg. Hvor har hun det fra? Så vidt meg bekjent er det ingen partier som går inn for dette. Noen av oss ønsker at kommunen skal fortsette å kjøpe tjenester fra private selskaper, men innenfor de universelle velferdsordningene vi har i dag, slik at valg av leverandør ikke avgjøres av lommeboken, mangfoldet i leverandører skal alle ha glede av.