Våren 2018 gikk diskusjonen om lærernes ytringsfrihet høyt, spesielt i Oslo. Tilsynelatende sto nå alle lektorer og lærere på samme side i det unisone kravet: Retten til å si fra er ufravikelig. Reell medbestemmelse på arbeidsplassen er et gode. Også lederne i Utdanningsforbundet snakket seg varme om verdien av demokrati i skolen, både for lærere og elever. Men hvor dypt stikker egentlig denne kjærligheten til demokratiet?
Ingen andre enn Utdanningsforbundets tillitsvalgte har anledning til å forhandle med Oslo kommune om arbeidstid i skolen. Avtalene som fremkommer gjennom denne ordningen gjelder alt undervisningspersonale. Hvis Utdanningsforbundets medlemmer er i mindretall, noe som kan gjelde flere skoler, er det like fullt de som har enerett til å forhandle om arbeidstiden. Eneretten kan gi komiske utslag:
På Lambertseter vgs har Utdanningsforbundet tidligere blitt enige med rektor om at ingen lærere der skal få betalt lunsjpause. På tvers av det som er foreslått i sentralt bestemt avtale, og som gjelder på andre skoler. Uten synlig kompensasjon. Når våre lokaltillitsvalgte har reagert på slikt og i årets runde forsøkt å ha dialog med sine kolleger i Utdanningsforbundet for å unngå grove feil som rammer alle kolleger, har representanter fra Utdanningsforbundets fylkeslag grepet inn og irettesatt. Denne avtalen tilhører eksklusivt dem.
På Oslos nest største skole, Elvebakken, har de også fått føle hvordan Utdanningsforbundet nå aktivt hegner om sine særrettigheter, på bekostning av fagorganiserte kollegers medbestemmelse. De over 40 lektorene som er tilsluttet Norsk lektorlag står uten formelle partsrettigheter, men har i en årrekke hatt et nært samarbeid med både det lokale laget til Utdanningsforbundet og ledelsen om utforming av arbeidstidsavtaler med bred forankring i personalet. Etter åpenbart trykk fra sentrale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, er dette samarbeidet nå over.
Også på Foss vgs, der rundt 60 % av lærerne er organisert i andre fagforeninger enn Utdanningsforbundet, er det slutt på at de ulike lærerorganisasjonene forhandler sammen til beste for hele undervisningspersonalet. Dette skjer etter trykk fra Utdanningsforbundet sentralt. De kjemper for mindretallets enerett.
Etter mekling i hovedoppgjøret i 2018 fikk Akademikerne løfte om samtaler om måter å revidere det udemokratiske avtaleverket i Oslo på. Disse samtalene har begynt, men Utdanningsforbundet ønsker ikke å bidra i denne prosessen.
Utdanningsforbundet hevder at de kun forsvarer sine partsrettigheter. Men dette er konsekvensene:
• Ved å undertrykke kollegialt samarbeid og allmenn rett til medbestemmelse undergraver de legitimiteten til alle fagforeninger i en tid der organiseringsgraden er synkende.
• De svekker egen troverdighet i alle diskusjoner om demokratisering og ansattes medvirkning.
• De nører opp under konflikter mellom de ansatte på skolene, når de heller burde bruke kreftene på å styrke vår status som profesjon.
• De forspiller muligheten til å være med på å demokratisere Oslo. Ingen andre steder i landet er andre fagforeninger utelukket fra arbeidstidsforhandlinger på denne måten.
Hittil har ikke kommunen signalisert hvordan de som arbeidsgiver vil gå videre i denne saken. Det blir spennende å se om skolebyrådens sterke engasjement for ytringsfrihet og medbestemmelse vil gi seg utslag når en reell problemstilling ligger på bordet. Vi tror og håper på handlekraft fra arbeidsgivers side.