Av: Minst 25 venezuelanere i Norge (se navnene nederst i artikkelen)
En gruppe norske forskere og akademikere har skrevet under på et opprop trykket i Dagbladet den 28. mars under tittelen «Nei til krig og sanksjoner mot Venezuela». Selv om vi er takknemlige for deres bekymring over utviklingen i Venezuela, ønsker vi å komme med noen motargumenter. Vi mener at bekymringene var ensidig fremstilt idet de primært handler om USA og ikke gir et presist bilde av utfordringene i Venezuela. Vår intensjon med dette er ikke å angripe, men heller å supplere med det vi mener mangler i fremstillingen, slik at det norske folket får et bedre informasjonsgrunnlag. Vi håper på forståelse for det.
Forfatterne skriver mye om suverenitetsprinsippet, men skriver ingenting om de to russiske militærflyene som landet i Venezuela denne uken med ca. 100 russiske militære (bekreftet av russisk UDs María Zajárova). Det sies heller ikke noe om den dype cubanske innblandingen i det venezuelanske statsapparatet, inkludert i militæret og etterretningstjenesten, eller om cubanere som jobber med identifikasjonssystemet vårt (SAIME) og folkeregisteret.
Oppropet bruker kilder som Zapatero, tidligere statsminister i Spania, og den meget kontroversielle Alfred de Zayas, i stedet for den ferske uttalelsen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet (20. mars). Zapatero blir etterforsket i to korrupsjonssaker med Chávez og Maduros regjering (Interbanex og Rabazven Holding). Alfred de Zayas, er for sin del en cubansk advokat med klart uttrykte sympatier for Chávez og Castro som ikke kan sies å være uavhengig, og som i slutten av 2017 utga en feilaktig rapport om Venezuela da han nektet for at det var humanitær krise i landet. Besøket hans ble fordømt av UN Watch (november 2017) som en «falsk undersøkelse». Stedene han besøkte i Venezuela var forhåndsgodkjente av Maduros regjering og det må understrekes at han ikke besøkte et eneste sykehus i landet (verken offentlig eller privat).
Krisen i Venezuela eskalerte da Maduros regjering tapte valget til nasjonalforsamling i 2015 (og ikke den 23. januar i år, slik oppropet hevder). Da valgte regjeringen ved hjelp av den Maduro-kontrollerte høyesteretten å sette hele det folkevalgte parlamentet til side, for så å sette ned en parallell «grunnlovgivende nasjonalforsamling» i stedet, med kun regjeringsvennlige deltakere. Vi oppfordrer forfatterne til å problematisere konsekvensene av disse handlinger (for oss forbrytelser) og hvordan de bryter med den demokratiske grunnpilaren om selv-bestemmelse de synes å være så opptatt av.
Innlegget berømmer norske myndigheter for å ha lagt seg på en forhandlingslinje i stedet for å anerkjenne Guaidó som interimpresident. Det sier imidlertid ikke noe om at linjen til norske myndigheter (sammen med hele EU, hele Sør Amerika, bortsett fra Bolivia og hele Nord-Amerika) er å forhandle om når og hvordan det kan holdes et demokratisk fritt valg. Norge støtter Guaidós arbeid for å avholde frie og troverdige valg, og har fordømt presidentvalget i mai 2018 som udemokratisk.
80% av venezuelanere ønsker en forandring og ønsker Maduro vekk fra makten. Selv mange Chavez tilhengere ønsker det! Maduro har ingen legitimitet verken innad i landet eller internasjonalt. Han sitter som president i strid med venezuelanernes rett til selv-bestemmelse.
Venezuelanere valgte en nasjonalforsamling i 2015 som ble satt til side og umyndiggjort. Venezuelanere ønsket en referendum som ble hindret av Maduros regjering. Ingen beslutning regjeringen tar kan etterprøves for de kontrollerer høyesterett. Maduro nekter å gå til valg hvis det må følge internasjonale demokratiske retningslinjer. Hvem er det da som ikke ønsker å komme inn i et demokratisk spor?
Vårt største ønske er at Venezuelas lovbestemmelser blir respekterte og vi ønsker at våre familier kan ha et verdig liv i Venezuela. Minstelønna i Venezuela er på 6 USD! Nesten 4 millioner har forlatt landet. Protester blir møtt med ekstrem vold der mange blir drept, til og med blant urbefolkningen. Militære spesialstyrker (FAES) går inn i slumbydelene og inn i husene for å henrette fattige opposisjonelle. Mange av de over 900 politiske fangene blir torturert. Dette er Maduro og hans regjering ansvarlig for.
Det er Maduro-regjeringens inkompetanse (og enormt mye korrupsjon) som har ledet Venezuela inn i sin verste krise noensinne. Vi er bekymret for en intervensjon fra USA, men vi bekymrer oss også for den pågående intervensjon fra Cuba, Russland og colombiansk gerilja, som også, i likhet med kinesiske og tyrkiske krefter, nå henter ut landets naturressurser under uverdige forhold.
Igjen, vi er takknemlige for forfatternes interesse for Venezuela og vi stiller gjerne til dialog med dere (og alle andre interesserte) for å diskutere situasjonen i Venezuela fra flere synspunkter, gjerne i et forum. Slik kan vi alle sammen få en bedre total forståelse av hva som foregår i landet. Kanskje det vil også hjelpe på hvordan vi kommuniserer om Venezuela? Det finnes tross alt bare ett Venezuela - ikke to som det av og til ser ut som.
Vi ønsker Venezuela tilbake i et demokratisk spor. Vi ønsker å komme oss videre og bruke energien til å bygge opp et land der alle har en plass i samfunnet og alle bidrar, derfor ber vi om et demokratisk valg snarest mulig, slik norske myndigheter også gjør.
En gruppe norske forskere og akademikere har skrevet under på et opprop trykket i Dagbladet den 28. mars under tittelen «Nei til krig og sanksjoner mot Venezuela». Selv om vi er takknemlige for deres bekymring over utviklingen i Venezuela, ønsker vi å komme med noen motargumenter. Vi mener at bekymringene var ensidig fremstilt idet de primært handler om USA og ikke gir et presist bilde av utfordringene i Venezuela. Vår intensjon med dette er ikke å angripe, men heller å supplere med det vi mener mangler i fremstillingen, slik at det norske folket får et bedre informasjonsgrunnlag. Vi håper på forståelse for det.
Forfatterne skriver mye om suverenitetsprinsippet, men skriver ingenting om de to russiske militærflyene som landet i Venezuela denne uken med ca. 100 russiske militære (bekreftet av russisk UDs María Zajárova). Det sies heller ikke noe om den dype cubanske innblandingen i det venezuelanske statsapparatet, inkludert i militæret og etterretningstjenesten, eller om cubanere som jobber med identifikasjonssystemet vårt (SAIME) og folkeregisteret.
Oppropet bruker kilder som Zapatero, tidligere statsminister i Spania, og den meget kontroversielle Alfred de Zayas, i stedet for den ferske uttalelsen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet (20. mars). Zapatero blir etterforsket i to korrupsjonssaker med Chávez og Maduros regjering (Interbanex og Rabazven Holding). Alfred de Zayas, er for sin del en cubansk advokat med klart uttrykte sympatier for Chávez og Castro som ikke kan sies å være uavhengig, og som i slutten av 2017 utga en feilaktig rapport om Venezuela da han nektet for at det var humanitær krise i landet. Besøket hans ble fordømt av UN Watch (november 2017) som en «falsk undersøkelse». Stedene han besøkte i Venezuela var forhåndsgodkjente av Maduros regjering og det må understrekes at han ikke besøkte et eneste sykehus i landet (verken offentlig eller privat).
Krisen i Venezuela eskalerte da Maduros regjering tapte valget til nasjonalforsamling i 2015 (og ikke den 23. januar i år, slik oppropet hevder). Da valgte regjeringen ved hjelp av den Maduro-kontrollerte høyesteretten å sette hele det folkevalgte parlamentet til side, for så å sette ned en parallell «grunnlovgivende nasjonalforsamling» i stedet, med kun regjeringsvennlige deltakere. Vi oppfordrer forfatterne til å problematisere konsekvensene av disse handlinger (for oss forbrytelser) og hvordan de bryter med den demokratiske grunnpilaren om selv-bestemmelse de synes å være så opptatt av.
Innlegget berømmer norske myndigheter for å ha lagt seg på en forhandlingslinje i stedet for å anerkjenne Guaidó som interimpresident. Det sier imidlertid ikke noe om at linjen til norske myndigheter (sammen med hele EU, hele Sør Amerika, bortsett fra Bolivia og hele Nord-Amerika) er å forhandle om når og hvordan det kan holdes et demokratisk fritt valg. Norge støtter Guaidós arbeid for å avholde frie og troverdige valg, og har fordømt presidentvalget i mai 2018 som udemokratisk.
80% av venezuelanere ønsker en forandring og ønsker Maduro vekk fra makten. Selv mange Chavez tilhengere ønsker det! Maduro har ingen legitimitet verken innad i landet eller internasjonalt. Han sitter som president i strid med venezuelanernes rett til selv-bestemmelse.
Venezuelanere valgte en nasjonalforsamling i 2015 som ble satt til side og umyndiggjort. Venezuelanere ønsket en referendum som ble hindret av Maduros regjering. Ingen beslutning regjeringen tar kan etterprøves for de kontrollerer høyesterett. Maduro nekter å gå til valg hvis det må følge internasjonale demokratiske retningslinjer. Hvem er det da som ikke ønsker å komme inn i et demokratisk spor?
Vårt største ønske er at Venezuelas lovbestemmelser blir respekterte og vi ønsker at våre familier kan ha et verdig liv i Venezuela. Minstelønna i Venezuela er på 6 USD! Nesten 4 millioner har forlatt landet. Protester blir møtt med ekstrem vold der mange blir drept, til og med blant urbefolkningen. Militære spesialstyrker (FAES) går inn i slumbydelene og inn i husene for å henrette fattige opposisjonelle. Mange av de over 900 politiske fangene blir torturert. Dette er Maduro og hans regjering ansvarlig for.
Det er Maduro-regjeringens inkompetanse (og enormt mye korrupsjon) som har ledet Venezuela inn i sin verste krise noensinne. Vi er bekymret for en intervensjon fra USA, men vi bekymrer oss også for den pågående intervensjon fra Cuba, Russland og colombiansk gerilja, som også, i likhet med kinesiske og tyrkiske krefter, nå henter ut landets naturressurser under uverdige forhold.
Igjen, vi er takknemlige for forfatternes interesse for Venezuela og vi stiller gjerne til dialog med dere (og alle andre interesserte) for å diskutere situasjonen i Venezuela fra flere synspunkter, gjerne i et forum. Slik kan vi alle sammen få en bedre total forståelse av hva som foregår i landet. Kanskje det vil også hjelpe på hvordan vi kommuniserer om Venezuela? Det finnes tross alt bare ett Venezuela - ikke to som det av og til ser ut som.
Vi ønsker Venezuela tilbake i et demokratisk spor. Vi ønsker å komme oss videre og bruke energien til å bygge opp et land der alle har en plass i samfunnet og alle bidrar, derfor ber vi om et demokratisk valg snarest mulig, slik norske myndigheter også gjør.
1.- Maylem Lauvstad – Elektroingeniør/Proskjektleder
2.- Sonia Zapata - Advokat
3.- Valeria Piquero de Willassen - Psykolog
4.- Zoyla Virginia Fretheim - Sykepleier
5.- Carlos Asdrubal Briceño Alvarez - Dataingeniør
6.- Aleyne Carolina Castillo Arenas – Master i grafisk design
7.- Juan Carlos Briceño Alvarez - Dataingeniør
8.- Flor Santamaria - Journalist
9.- Oscar Crescente. Dr i Kjemi
10. Christian Crescente - Oljeingeniør
11.- Angela Isturrieta Farstad - Pedagogisk student
12.- Katia Stokke - Butikkmedarbeider
13.- Caterina Caso - Reklame og Markedsføring
14.- Carolina Cabezas – Operations Manager
15.- Danita Parray - Lærer
16.- Erika Holm - Lisensiert i Oftalmologi
17.- Evelyn Woxholt - Lærer
18.- Rosario Fernandez Fagre - Sivilingeniør Bygg
19.- Jessica Laxå – Ingeniør
20.- Marisabel De Veer - Industrialingeniør
21.- José Ramon Ayala - Sivilingeniør
22.- Alba Gonzalez - Lege
23.- Mayra Elena Henriquez - Kunsthistoriker
24.- Yuleima Diaz - Forsker
25.- Mary Carla Escalante Noriega - Revisor
26.- Marcos Piña - Ingeniør
27.- Magda Lorelia Zambrano – Advokat
28.- Silvia Barbarino – Journalist
29.- Maria Alexandra Trenard – Selvstendig næringsdrivende
30.- Gabriel Garcia – Forsikringskonsulent
31.- Patricia Ytreland – Interiørdesign
32.- Taina Altuve-Rojas – IT Konsulent
33.- Ana Maria Silva-Harper – Administrasjonskonsulent/Bystyremedlem
34.- Alejandra Coll – Fundraiser
2.- Sonia Zapata - Advokat
3.- Valeria Piquero de Willassen - Psykolog
4.- Zoyla Virginia Fretheim - Sykepleier
5.- Carlos Asdrubal Briceño Alvarez - Dataingeniør
6.- Aleyne Carolina Castillo Arenas – Master i grafisk design
7.- Juan Carlos Briceño Alvarez - Dataingeniør
8.- Flor Santamaria - Journalist
9.- Oscar Crescente. Dr i Kjemi
10. Christian Crescente - Oljeingeniør
11.- Angela Isturrieta Farstad - Pedagogisk student
12.- Katia Stokke - Butikkmedarbeider
13.- Caterina Caso - Reklame og Markedsføring
14.- Carolina Cabezas – Operations Manager
15.- Danita Parray - Lærer
16.- Erika Holm - Lisensiert i Oftalmologi
17.- Evelyn Woxholt - Lærer
18.- Rosario Fernandez Fagre - Sivilingeniør Bygg
19.- Jessica Laxå – Ingeniør
20.- Marisabel De Veer - Industrialingeniør
21.- José Ramon Ayala - Sivilingeniør
22.- Alba Gonzalez - Lege
23.- Mayra Elena Henriquez - Kunsthistoriker
24.- Yuleima Diaz - Forsker
25.- Mary Carla Escalante Noriega - Revisor
26.- Marcos Piña - Ingeniør
27.- Magda Lorelia Zambrano – Advokat
28.- Silvia Barbarino – Journalist
29.- Maria Alexandra Trenard – Selvstendig næringsdrivende
30.- Gabriel Garcia – Forsikringskonsulent
31.- Patricia Ytreland – Interiørdesign
32.- Taina Altuve-Rojas – IT Konsulent
33.- Ana Maria Silva-Harper – Administrasjonskonsulent/Bystyremedlem
34.- Alejandra Coll – Fundraiser
35.- Dr. Ignacio Herrera-Anchustegui, LL.M. - Forsker