Debatt

Grensehandel – er det så nøye da?

Påsken er for mange ensbetydende med Strømstad, billig bacon, Ramlösa og snus. Hva slags konsekvenser har egentlig grensehandelen for Norge? spør Helene Lillekvelland, fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skjærtorsdag inntar nordmennene Strømstad. Det er norsk tradisjon for rånerne å dra til  Svinesund og Strømstad. Som Stian «Staysman» Thorbjørnsen sa da han beskrev sitt forhold til Østfold: «Du kan ta mannen ut av rølpen, men du kan aldri ta rølpen ut av mannen» - og det må være greit. Dessverre er det en annen norsk tradisjon i Sverige som får konsekvenser for Norge.

Norsk handel i Sverige tilsvarer omsetningen til 215 gjennomsnittlig store Rema1000-butikker. Norge går glipp av 5 375 arbeidsplasser, 1,8 milliarder kroner i verdiskaping og 3 milliarder kroner i offentlige inntekter, ifølge Menon Economics.

Menon har også beregnet konsekvensene dersom vi tar med arbeidsplassene som skapes av innkjøp av varer og tjenester til butikker. Arbeiderne i disse bedriftene bruker også lønningene sine på ting, noe som skaper ringvirkninger. Oppsummert går Norge glipp av 11 750 arbeidsplasser, 7,8 milliarder kroner i verdiskaping og minst 4,9 milliarder kroner i offentlige inntekter.

Årsaken til at dette skaper så store ringvirkninger er at dersom vi hadde kjøpt disse varene i Norge, ville også en stor del av dem blitt produsert i Norge. Det er ikke bare butikkjobbene som går tapt. Det gjør også bøndene.

Norge har en lang grense mot Sverige, og 40 prosent av Norges befolkning bor innenfor 1,5 time fra svenskegrensen. Prisnivået er lavere i Sverige enn i Norge, noe som har gjort at nordmenn drar på 11,5 millioner turer til grensa i året for å shoppe. Det er 6,5 turer per husholdning i året.

Mange av de varene nordmenn kjøper i Sverige, er varer som ellers ville vært produsert i Norge. 70 prosent av de som handler i Sverige sier at de kjøper kjøtt. 30 prosent sier at de kjøper ost.

De norske dagligvarebutikkene langs svenskegrensen selger en mindre andel kjøtt enn andre dagligvarebutikker. Landbruksprodukter som selges i Norge, produseres i all hovedsak i Norge. Derfor spiller grensehandel en stor rolle for Norge.

Prisnivået på mat i Sverige og i Norge nærmer seg hverandre, uten at nordmenn later til å reflektere særlig mye over det. I 2011 var meierivarer dobbelt så dyrt i Norge som i Sverige. Fem år senere var forskjellen halvert. De fleste tenker ikke over det. De «vet» bare at det er så billig i Sverige.

Antall turer til Sverige har ikke økt det siste året, men beløpet som legges igjen per tur har likevel økt. Kanskje lokkes vi av billige drikkevarer? Alkoholpolitikk er en ting, men da regjeringen la en sukkeravgift på mineralvann i 2018, ga de nordmenn enda en søt fristelse i Strømstad. Den har de fortsatt mulighet til å gjøre noe med.

Det er fortsatt billigere for enkeltnordmannen å kjøpe matvarer i Sverige i dag. På lang sikt, eller for Norge som helhet, er det derimot ikke sikkert at det lønner seg. Kjøp derfor norsk mat i påsken! Du får igjen for det.

Mer fra: Debatt