Motstanden er enorm mot Grieg Seafoods oppdrettsanlegg i Vedbotn i Nordkapp kommune ytterst i Porsangerfjorden. Oppdrettsanlegget er etablert på et gyteområde for kysttorsk i et sjøsamisk fiskeområde. Indre Porsangerfjord har status som nasjonal laksefjord med tre nasjonale lakseelver som alle risikerer skader av oppdrettsanlegget. Det er bare et par av grunnene til at oppdrettsanlegget ikke er ønsket av folk flest i Porsangerfjorden.
Da Finnmark fylkeskommune vedtok å gi tillatelse til etablering av et oppdrettsanlegg på lokaliteten mot slutten av 2017, var folk flest ikke engang klar over at området var regulert til akvakultur eller at det forelå en søknad. Porsangerfjorden hadde vært oppdrettsfri inntil da, og folk hadde inntil da ikke måttet kjempe mot oppdrettsanlegg i sine områder. Etter etableringen vokste motstanden raskt blant lokalbefolkning, interesseorganisasjoner, fjordfiskere, naturvernere og sjøsamer.
Den kanskje største motstanden kommer fra Porsanger kommune som omfatter de indre delene av Porsangerfjorden. Et enstemmig kommunestyre i Porsanger vedtok i etterkant av etableringen å ikke tillate oppdrett i deres fjordarealer. En spørreundersøkelse initiert av elveforpaktere i Porsanger viste at hele 73 % av kommunens innbyggere var mot oppdrettsvirksomhet i fjorden.
Etter klager fra sjøsamisk lokalbefolkning og Sametinget vedtok Fiskeridirektoratet å oppheve tillatelsen til oppdrettsvirksomhet på lokaliteten vinteren 2018. Fiskeridirektoratet konkluderte med at Finnmark fylkeskommunes vedtak ikke oppfylte kravene til vurdering av miljømessig forsvarlighet og sjøsamiske interesser. Det var en stor overraskelse at Fiskeridirektoratet la sjøsamiske interesser til grunn for opphevelsen. Fiskeridirektoratet viste seg fra sin beste side ved å vise til statens særskilte forpliktelser overfor det sjøsamiske folk etter FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169.
En undervisningsavtale for videregående skole mellom Nordkapp kommune, Finnmark fylkeskommune og Grieg Seafood førte til at Fiskeridirektoratet anmodet om at saken ble sendt til Rogaland fylkeskommune for ny, uavhengig behandling. Rogaland fylkeskommune behandlet dermed saken og vedtok å opprettholde tillatelsen til etableringen av oppdrettsanlegget.
Rogaland fylkeskommunes vedtak er en spekulativ skandale. Vedtaket er ikke basert på et nytt faglig grunnlag. Det spekuleres i at det pågår et ulovlig fiske av sjørøye ved Strandelva like ved oppdrettsanlegget, og at anleggets tilstedeværelse vil virke avskrekkende på lovløse fiskere. Det vises også det til at det kun er tre fastboende sjøsamer i Stranda like ved Vedbotn, og det argumenteres med at anlegget vil styrke den sjøsamiske tilstedeværelsen fordi alle de ansatte har sjøsamisk bakgrunn. Det er en billig retorikk av en fylkeskommune som skal forholde seg til lover og forskrifter – ikke rykter og spekulasjoner.
Grieg Seafood har altså opplyst offentligheten om at alle sju ansatte ved oppdrettsanlegget har sjøsamisk bakgrunn, og dette har Rogaland fylkeskommune lagt til grunn for vedtaket sitt. Som om antall mennesker med sjøsamisk etnisitet innenfor et visst areal vil være avgjørende for om statens forpliktelser overfor det sjøsamiske folk overholdes eller ikke. Saken dreier seg ikke om hvorvidt de ansatte ved oppdrettsanlegget er sjøsamer, nordmenn, svensker, finlendere eller russere. Den dreier seg om at oppdrettsanlegget ødelegger naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur på sikt, og fortrenger sjøsamiske fjordfiskere fra sitt fiskeområde.
Det er selvsagt prisverdig at Grieg Seafood ikke bedriver rasediskriminering. Det skulle bare mangle at en sjøsame ble ansatt på bakgrunn av kompetanse, og ikke etnisitet. Likevel er det oppsiktsvekkende at Grieg Seafood faktisk undersøker sine ansattes etnisitet. En ansettelsesprosess der jobbsøkere må fremvise gentest vil være rasistisk motivert og ikke leve opp til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 1 som sier: “Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.”
Grieg Seafoods og Rogaland fylkeskommunes bruk av sjøsamekortet i spillet om Vedbotn er faretruende på grensen til kulturell appropriasjon. Det vil si en urettmessig tilegnelse og misbruk av andres kulturelle elementer særlig i forholdet mellom majoritet og minoritet. Når et internasjonalt selskap som omsetter for milliarder fremstiller seg selv som et sjøsamisk talerør foran landets medier, til tross for harde kamper mot virksomheten deres fra nettopp sjøsamisk hold, bør det blinke varsellamper. Det er snakk om maktbalanse og innflytelse på media og landets øvrige befolkning. FNs rasediskrimineringskomite vil sannsynligvis ikke like at Grieg Seafood og Rogaland fylkeskommune påberoper seg definisjonsmakt i en debatt om sjøsamiske forhold i Porsangerfjorden.