Debatt

Å ta velferden tilbake er kvinnekamp

En av hovedårsakene til at kvinner i Norge tjener mindre enn menn er at de er overrepresentert i yrker som har lavere lønn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Til sommeren tar kommunen over driften av Uranienborghjemmet. Forhandlingsavdelingen i Sykepleierforbundet har på grunnlag av lønnsdata de har innhentet blant medlemmer som jobber der i dag regnet ut at sykepleierne som jobber på Uranienborghjemmet vil stige 50.000 kroner i lønn når de går fra NHO-tariffen over på tariffen som Oslo kommune følger.

Fra forrige gang kommunen overtok et sykehjem vet vi at tunge, kvinnedominerte yrker som helsefagarbeider fikk en lønnsøkning på om lag 50 000 kroner i året da de kom inn i kommunens lønnssystem.

Dette er talende eksempler på hvorfor kampen mot kommersiell velferd er en av vår tids viktigste kamper for likelønn. Hele 83,7% av sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning er kvinner, ifølge SSB-tall fra 2017. Mange av selskapene disse menneskene jobber i tar ut store overskudd til eierne på bekostning av en anstendig lønn til de ansatte.

I neste bystyreperiode går kontraktene til 11 kommersielle sykehjem i Oslo ut. Istedenfor å fornye disse kontraktene, går SV til valg på å la kommunen eller ideelle aktører overta driften. I tillegg krever vi konkrete tiltak mot profittfri velferd innen barnehage og barnevern. Dette er et av SVs prioriterte hovedkrav inn mot nye byrådsforhandlinger etter valget.

Ved å avkommersialisere velferd sikrer vi at pengene går dit de skal, til omsorg og tjenester av høy kvalitet for de som trenger det. Gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte er en viktig del av dette. Det bidrar til økt trygghet og kvalitet for de som tjenestene er til for.

De siste fire årene har det rødgrønne flertallet i Oslo, steg for steg, sikret at en større del av fellesskapets penger som skal gå til velferd, faktisk brukes på velferd. Det viktigste for gode sykehjem og barnehager er de ansatte. Og hvem er de ansatte? Jo, de er stort sett kvinner. Samtidig vet vi at kvinner kun hadde 86,1 prosent av menns lønn i 2015. En av hovedårsakene til at kvinner i Norge tjener mindre enn menn er at de er overrepresentert i yrker som har lavere lønn. Bedre lønn og pensjon for ansatte og mindre privat profitt fra offentlig velferd er et viktig steg i riktig retning.

Etter vi lanserte dette politiske kravet i Dagsavisen 3. mars, fikk vi kritikk fra flere kanter. Den 6. mars skyver direktør i Private barnehagers landsforbund (PBL), Anne Lindboe, kvinnelige gründere foran seg i sitt forsvar for kommersielle barnehager. Men hun nevner ikke milliardær-brødrene som eier Norlandia Care som tok ut et utbytte på over hundre millioner kroner på to år. Eller at den oppsamlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

14. mars skriver Oslo Frps Aina Stenersen at de ansatte "mest sannsynlig vil miste jobbene sine". Hvor hun tar dette fra er et mysterium. Effekten for de ansatte vil jo snarere være en tryggere arbeidssituasjon og bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Høyresiden, i sin iver etter å ha kommersielle eiere av sykehjem, snakker om at det er viktig å ta vare på mangfoldet. Men for å være ærlig, så trenger vi ikke et mangfold når det kommer til lønns og arbeidsvilkår for ansatte. Det gjør det ikke mer spennende, kreativt eller bedre å verken jobbe på eller bo på et sykehjem når de ansatte der tjener dårligere enn på andre sykehjem. Vi ønsker et mangfold blant sykehjemmene velkommen, men dette må kommunen selv må bli mye bedre til å ta ansvar for. Da høyresiden styrte byen var ikke utvikling av det kommunale tilbudet en prioritet. De ville heller privatisere og konkurranseutsette. Nå når kommunen selv tar ansvar blir vi nødt til å utvikle tilbudet og kvaliteten. Det skal vi gjøre uten at det skal gå på bekostning av de som jobber der.

Vi var vitne til tidenes mobilisering i Oslos gater på 8. mars i år. 14.000 marsjerte i gatene, 3.000 flere enn den forrige rekorden fra 2014. Vi trenger denne mobiliseringen. SVs valgkampkrav om profittfri velferd er feminisme og kvinnekamp i praksis.

Mer fra: Debatt