Særlig trekkes det frem en rekke sitater fra anmeldelsen skrevet av vår teaterkritiker Per Christian Selmer-Anderssen. Slik kronikken fremstår er det uklart om artikkelforfatteren reagerer på hans kritikk i selve anmeldelsen, eller om hun er kritisk til at Aftenposten anmelder i det hele tatt.
Utdrag fra Selmer-Anderssens anmeldelse er bruddvis hentet ut, og brukt som argumenter for at anmelderen «trekker teaterfiksjonen enda lenger ut i norsk virkelighet». Sitater som «Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet» brukes. Men uten å ta med den følgende, og særdeles oppklarende setningen: «Men ubehaget er en del av illusjonen».
At Selmer-Anderssen bruker store deler av sin anmeldelse til å beskrive hva som skjer på scenen, for deretter å problematisere konteksten, er helt på sin plass i anmeldelsen av en dokumentarteaterforestilling. Noe annet ville vært slett arbeid.
Artikkelforfatteren skisserer også langt på vei en årsak- og ansvarssammenheng mellom Aftenpostens teateranmeldelse og de hendelsene som den tidligere justisministerens samboer nå er siktet for, noe som er problematisk. Skal man ta konsekvensene av den logikken vil i så fall både pressens og kunstens ytringsfrihet bli alvorlig innskrenket.
