Debatt

Fagbevegelsen, fagbevegelsen og fagbevegelsen

Aps oljeskift fører verken til sult, armod, undergang eller kollaps.

INDUSTRI: Norge skal «satse der vi kan utvikle klimateknologi som verden trenger», sa Jonas Gahr Støre i sin tale til landsmøtet. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det gikk et historiens sus over Youngstorget lørdag formiddag. Arbeiderpartiets vedtak om å si nei til konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja flytter norsk energipolitikk. Nå blir Høyre og Frp stående alene igjen, mens resten av det politiske Norge ser framover.

På Ap-landsmøtets festmiddag lørdag kveld snakket jeg med en representant for fagbevegelsen som var sånn passe oppgitt over det norske kommentatorkorpsets syn på saken. Flere hadde rukket å slå alarm i løpet av dagen om at det nå var i ferd med å gå råte i forholdet mellom Ap og LO. Det ble meldt om at fagbevegelsen var forbanna og at LO var rasende. Høyre sendte ut den ene pressemeldingen etter den andre der katastrofen i Ap ble beskrevet i svært maleriske ordelag og med dramatiske, språklige virkemidler. Næringspolitisk talskvinne Linda Helleland kalte Ap for et «konkursbo» og beskrev partiet som «tragikomisk» og «vinglete». Nestleder Bent Høie sa at Ap var skyldig i et «direkte angrep på LOs medlemmer». Det mente han var «trist». Frp-leder Siv Jensen sa at «Ap svikter arbeiderne».

Det er riktig at flere av medlemmene og lederne i Fellesforbundet og Industri Energi likte Aps oljevedtak svært dårlig. Men å gå derfra til å slå fast at Ap har lagt seg ut med LO eller endatil hele fagbevegelsen, er helt misvisende. LO har i dag omtrent 930.000 medlemmer. Det største forbundet er Fagforbundet med 360.000 medlemmer. Fagforbundet har lenge vært mot en konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. De har til og med gått inn for varig vern. Fellesforbundet er nest størst med sine 140.000 medlemmer. Men langt fra alle disse jobber i oljerelatert industri. Her finner du også ansatte i skogsindustrien, restaurantbransjen og gartnerier – for å nevne noen av de 180 yrkene i forbundet. Industri Energi har, med sine 60.000 medlemmer, en mer renskåren olje- og gass-profil. Men LO er veldig mye mer enn Industri Energi og deler av Fellesforbundet.

En opptelling i FriFagbevegelse understreker poenget: Norsk Tjenestemannslag med 50.000 medlemmer vil ha varig vern av LoVeSe. El og IT (38.000 medlemmer) er enig i Ap-landsmøtets vedtak om ikke å konsekvensutrede. Det samme gjelder for Handel og Kontor (70.000 medlemmer).

Det var LO. Fagbevegelsen består i tillegg av flere andre store hovedsammenslutninger, der Unio har 370.000 medlemmer, YS 220.000 og Akademikerne 200.000. Av de til sammen 1,7 millioner organiserte arbeidstakerne i Norge er altså medlemmene i Fellesforbundet og Industri Energi ikke på noen måte et flertall. Ikke i nærheten. Fagbevegelsen, fagbevegelsen og fagbevegelsen kan være helt forskjellige ting, avhengig av hvordan du ser på det.

Det betyr selvfølgelig ikke at medlemmene i Fellesforbundet og Industri Energi er uviktige eller at de ikke skal høres. Det er ikke dumt å lytte til dem som er nærmest den industrien som blir påvirket av norsk energipolitikk. Men det er en feilslutning å tro, eller påstå, at de representerer hele LO eller hele fagbevegelsen.

Det er i det hele tatt noe litt foreldet over Høyres og Frps oppfatning av at en arbeider er en mann med kjeledress, rullings og termos. Norske arbeidsfolk er renholdere som vasker kontorer, sykehus og skoler. Norske arbeidsfolk er hjelpepleiere, lærere, servitører, sykepleiere, jordmødre, barnevernspedagoger og butikkansatte. På en god dag kan til og med journalister regnes som arbeidsfolk.

Klimaendringene er farlige for alle. De som jobber i olje- og leverandørindustrien kan ikke ha vetorett i norsk energi- og klimapolitikk, like lite som lobbyorganisasjonen Norsk Olje og Gass kan ha det. Skal verden unngå en oppvarming på under halvannen grad, må vi redusere forbruket av olje med 40 prosent på 11 år og med 90 prosent før 2050. Det er bare 31 år til. Hva er da poenget med å insistere på at vi skal lete etter felt som kommer til å produsere fossile brensler om hundre år? Hvis vi overlater til barna våre å rydde opp i katastrofen, og til og med lar dem arve en industri som ble sittende fast i fortida i stedet for å omstille den til framtida, er vi så dårlige foreldre at det fortjener betegnelsen grov omsorgssvikt.

I sin landsmøtetale sa Jonas Gahr Støre at Ap bør «samle kreftene rundt industrier som kan gi eksportinntekter og bli vinnere i det grønne skiftet». Skal Ap få til det, må de slutte å engste seg over motstanden mot endring. De kan bruke LoVeSe-vedtaket som et vendepunkt og la det bli starten på den omstillingen både partiets industripolitikk og norsk industri trenger. De har mesteparten av fagbevegelsen med seg.

Mer fra: Debatt