Debatt

EOS og ytringsfrihet

EOS-utvalget skal kontrollere at etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene ikke «utilbørlig skader samfunnets interesser» - men hva betyr egentlig det?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når EOS-tjenestene er hemmelige, er det ekstra viktig at det finnes eksterne garantier mot misbruk og vilkårlighet. EOS-utvalget skal ikke bare ivareta våre individuelle rettigheter. Loven om EOS-kontroll sier at utvalget også skal «påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser.» Dette gir utvalget en mulighet til å slå ned på aktivitet som ikke direkte krenker enkeltindividers rettigheter, men som likevel kan skade våre kollektive interesser.

I forarbeidene til loven står det at denne bestemmelsen «er tatt med blant annet for å verne den alminnelige menings- og ytringsfriheten.» Bakgrunnen for dette er en erkjennelse av at overvåking i sin ytterste konsekvens kan gå ut over en av våre grunnleggende menneskerettigheter: nemlig ytringsfriheten.

Så hva er problemet for samfunnet? Og for ytringsfriheten? Her er det naturlig å ta utgangspunkt i kritikken som fra flere hold har kommet etter at regjeringen la frem forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten. Motstanden er særlig rettet mot det som gjelder digitalt grenseforsvar. Kritikken dreier seg blant annet om at forslaget bagatelliserer den langsiktige nedkjølingseffekten som en så omfattende overvåking vil kunne ha på ytringsfriheten. Det vil si at enkeltpersoner endrer eller avstår fra å ytre seg eller søke etter informasjon, på grunn av frykten for eller kunnskapen om at ytringene overvåkes.

Nedkjølingseffekten på ytringsfriheten kan særlig ramme journalisters vern av anonyme kilder. Det hjelper lite at en kilde har tillit til at journalisten ikke vil røpe eller bli pålagt av domstolen å røpe vedkommendes identitet, dersom man risikerer at myndighetene gjennom overvåking av kommunikasjonen likevel kan avdekke identiteten. Det er med andre ord alle de potensielle informantene som må beskyttes. Ikke bare av hensyn til dem selv, men også til det beste for samfunnet.

Skepsisen til forslaget om ny e-tjenestelov må lyttes til av EOS-utvalget. Bekymringen for den nedkjølingseffekt lovforslaget vil kunne ha på ytringsfriheten, bør tas på største alvor. Det sivile samfunnet trenger derfor en sterkere kontroll med den samlede nedkjølingseffekten som forslaget om digitalt grenseforsvar kan innebære på det offentlige ordskiftet.

Hvordan skal en slik kontroll gjennomføres? Skal den ha noen hensikt, må EOS-utvalgets kontroll i hvert fall etableres før lov om Etterretningstjenesten trer i kraft, slik at det kan gjennomføres en komparativ analyse etter at det nye overvåkingssystemet er innført. Det haster med andre ord for EOS-utvalget med å sette i gang arbeidet. Viktig informasjon kan gå tapt dersom man kun må basere seg på opplysninger innhentet i ettertid.

Hvordan skal vi måle nedkjølingseffekten i samfunnet? Det kan være en krevende øvelse, fordi virkningen ikke nødvendigvis viser seg på kort sikt. Men effekten er kartlagt i en rekke studier, blant annet i kjølvannet av Snowdens avsløringer.

I tråd med Evalueringsutvalgets ønsker, kan EOS-utvalget for eksempel gjennomføre målinger av nedkjølingseffekten ved å innta en temabasert kontroll, konsentrert om ett område. Et eksempel til inspirasjon er en undersøkelse i 2017 fra utvalgets nederlandske søsterorganisasjon. Rapporten kartla tjenestenes rutiner for å avverge at journalisters anonyme kilder ble avdekket. Hensikten var å få etablert effektive barrierer som skilte fortrolig kommunikasjon fra øvrig materiale, og påse at tjenestene overholdt disse prosedyrene.

Enkelte vil kunne hevde at overvåkingens konsekvenser for ytringsfriheten er av mindre betydning, all den tid EOS-tjenestene skal beskytte liv og helse. Trusselbildet øker i kompleksitet, og overvåkingen er ment i det godes tjeneste. Men pressefriheten er ofte et sentralt offer i enhver krigs- og krisesituasjon. Sikkerhetsutfordringen mot norske interesser handler om demokratiet vårt og samfunnsfriheten vår, og i denne kampen må ytringsfriheten vernes om. Den kan ikke ofres.