Debatt

Å skilles med stil

«Løftet vi en gang ga, var vi ikke i stand til å holde».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er kontrastenes verden. Romantiske og noen ganger overdådige bryllupsfester kan etter noen år bli erstattet med de bitreste ord og strid om barn.

Børs & katedral er vignetten til denne spalten. Børsdelen handler ofte om avkastning på investerte midler. De dyre bryllupene fremstår mer og mer som risikable investeringer. Det ender ofte i brudd og kaos. Det er lett å gifte seg med stor jubalong, men å skilles med stil er langt verre.

Kirken har til alle tider vært forvalter av ekteskapsinngåelsen, men den har på ingen måte maktet å forholde seg til at ekteskapet ikke overlever «gode og vonde dager». Bare for 50 år siden ble det å skille seg sett på som synd. Verst var det for kirkelige ansatte. Prester som skilte seg kunne bli utestengt fra tjenesten. Giftet de seg på ny var det en enda større krise. På dette feltet har glidningen i kirken vært formidabel. Gjennom flere utredninger er det slått fast at kirkelige ansatte ikke kan utestenges på dette grunnlaget. Nå er det få som letter på øyelokket om en biskop, prost eller prest er skilt eller gift på nytt.

Men kirken har gjort lite for å formalisere prosessen rundt skilsmisser. Jeg kan forstå at det er uhyre vanskelig. Hos noen lever skriftens ord fortsatt. «Det som Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille». Kirken ønsker ikke å oppmuntre til skilsmisser. Den vil fortsette å feire håpet, men å ta de bitre nederlagene fram til alterringen er noe helt annet.

Derfor er den danske folkekirkepresten Peter Nejsum en modig mann. Han har laget utkast til et kirkelig ritual for inngåelse av skilsmisse. Han foreslår at presten kan lese følgende når de som ønsker å skille seg kneler ved alterringen og legger fra seg vigselsringene:

«Jesus Kristus, Vår Herre. Vi kommer til deg fordi den kjærligheten vi lovet hverandre og de drømmene vi hadde, ikke ble det de skulle. Det løftet, vi ga i sin tid, var vi ikke i stand til å holde. Vi kommer til deg, fordi det også er vår skyld, og vi fylles av tusen tanker om alt det vi sikkert kunne ha gjort annerledes.»

Naturlig nok blir det stor diskusjon om hvor klokt det er å formalisere det på denne måten. Den norske kirke ser ikke ut til å være klar for en slik løsning.

De fleste må ta opphevelsen av ekteskapet uten kirkelig hjelp. En av de skilsmisser som har fått størst oppmerksomhet det siste året er bruddet mellom Amazon-gründer Jeff Bezos, og kona Mackenzie. De har vært verdens rikeste par. Nå har de fordelt den enorme rikdommen mellom seg. De har tydeligvis bestemt seg for at skilsmissen skal skje med stil. Mackenzie skriver følgende på Twitter: «Takknemlig over å være gjennom prosessen med å avvikle mitt ekteskap med Jeff med støtte fra hverandre og alle som strakte ut en vennlig hånd til oss, og ser frem til neste fase som samarbeidende foreldre og venner».

Meldingen ble retweetet av eksmannen, og han følger opp med følgende: «Hun har vært en fantastisk partner, alliert og mor. Hun er ressurssterk og briljant og kjærlig, og når vår fremtid utspiller seg vet jeg at jeg alltid vil lære av henne».

Jeg vil nødig være mistenksom, men jeg har følelse av at bak disse formuleringene står et kobbel av advokater og pr-rådgivere. Det skapes en idyll ut av det som neppe kan være enkelt. Tonen mellom de skilte styrtrike er nesten like hjertelig som da Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstads veier skiltes i politikken.

Å idyllisere brudd er ingen enkel øvelse. Det er grunn til å spørre hvorfor man skal gjøre det.

Mer fra: Debatt