Norge var blant de 12 vestlige landene som fant sammen i en forsvarspakt. For Norges del betydde dette slutten på vår nøytralitetspolitikk og en total avhengighet av allierte i forsvaret av landet. NATOs mål var å demme opp mot det som ble sett på som trusselen fra øst. Fra et Sovjetunionen som søkte å utvide sin innflytelse i Europa etter andre verdenskrig og som i 1948 hadde tatt makten i Tsjekkoslovakia.
I 1999 ble samme land, nå Tsjekkia, innlemmet i forsvarsalliansen. Etter den kalde krigens slutt på 1990-tallet, har NATO vokst kraftig østover og en rekke tidligere Warszawapakt-land har sluttet seg til alliansen. 29 land er i dag medlemmer.
Sovjetunionen gikk i oppløsning, Warszawapakten ble oppløst i 1991 og trusselen var på mange måter borte. Vesten og NATO satt med gode kort på hånda for å skape et demokratisk og velfungerende Russland, hvilket ville gjort NATO overflødig. Muligheten forsvant på historiens skraphaug. Og i jubileumsåret befinner Vesten seg atter en gang i kald krig med bjørnen i øst.
NATOs ekspansjon østover bidro til å skape ny mistillit. Og dagens krav om at medlemslandene skal bruke større del av sine inntekter på forsvar og opprustning, har dessverre bidratt til rustningskappløpet som nå er i gang.
70-årsdagen bør benyttes til å reflektere over hvilken rolle NATO selv har hatt i situasjonen som rår. Russland har gjort mange og grove feil, men temperaturen i verden er også blitt senket gjennom NATOs handlinger og definisjon av fiendebildet.
Vi mener det er viktig å bruke dagen til å advare mot den militære rustningslogikken som USAs president Donald Trump har tvunget seg til gehør for blant NATOs medlemmer. Verden trenger nedrustning, og NATO må være en konstruktiv bidragsyter til fred.