Fremskrittspartiet har nå passert Høyre på rankingen over partiene med flest justisministre etter krigen. Jøran Kallmyr er partiets sjuende justisminister på seks år. Ifølge en opptelling Rett 24 har gjort, kan Høyre bare skilte med seks. Dette til tross for at Frp har sittet fem og et halvt år i regjering etter krigen, mens Høyre har over 20 år på baken. Vi får håpe at Frp ikke har som ambisjon å ta igjen Arbeiderpartiet før neste valg. De har hatt 19 justisministre etter andre verdenskrig.
Kontinuitet og forutsigbarhet er viktig når man skal styre kompliserte organisasjoner. Når Jøran Kallmyr er justisminister nummer seks på 14 måneder – en frekvens som gir en gjennomsnittlig funksjonstid på to måneder og ti dager – sier det noe om situasjonen.
Vilje til å fatte beslutninger som ikke alltid er like synlige eller som gir umiddelbar uttelling i form av positiv oppmerksomhet i media, er også en viktig forutsetning. Mens Frp har styrt Justisdepartementet, har det vært mye jippo, mange markeringssaker og flere pressestunt. Alt fra å lage sin egen propagandafilm for offentlige midler, slik Anders Anundsen gjorde, til å bli med politiet på jakt etter illegale innvandrere med TV 2 på slep, slik Sylvi Listhaug gjorde.
Oppgavene Jøran Kallmyr nå skal løse, har vokst seg ganske formidable. Det meldes om kriser og problemer fra alle kanter i justissektoren. Mye av det skyldes regjeringens beryktede Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), noe av det skyldes politireformen. Og noe skyldes at innvandringspolitikk og synlighet tidvis har vært viktigere enn justispolitikk og fotarbeid.
Domstolene knaker under kuttkravene i ABE-reformen. Regjeringen forventer at budsjettene skal slankes med minst 0,5 prosent i året – hvert år. I Borgarting lagmannsrett har behandlingstida økt fra sju måneder til halvannet år siden 2016. I en rapport utarbeidet for Parat, advares det mot at det blir vanskelig for domstolene å opprettholde befolkningens rettssikkerhet framover dersom kuttene fortsetter. Hvis det skulle skje, ville det være en katastrofe for rettsstaten.
Norge er et land med lite kriminalitet, lav mordrate og moderat tilbakefall. En av grunnene til det, er at vi legger sterk vekt på rehabilitering. Frihetsberøvelse og fengsel skal være en straff, men det skal også ruste de innsatte til å kunne komme tilbake til samfunnet igjen. Derfor er ordet «omsorg» en del av navnet på Kriminalomsorgen. I forrige uke slo Farukh Qureshi, leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening, alarm. I en kronikk i Aftenposten fortalte han om udekte vakter, stillinger som blir stående vakante, kutt i abonnement på tidsskrifter og aviser – og slutt på knekkebrød og havregryn til de innsatte.
Qureshis poeng er at norske fengsler på sparebluss blir mer oppbevaring og mindre rehabilitering. Det er ikke noe folk flest merker spesielt mye til i det daglige. Men det merkes av de ansatte og de innsatte – og det kommer til å merkes i samfunnet utenfor, dersom rehabiliteringen blir dårligere.
Den såkalte Nærpolitireformen ble nylig gjennomgått av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) på oppdrag fra Justisdepartementet. Rapporten viser at tilliten til politiet synker, saksbehandlingstida går opp og at de ansatte opplever et stort sprik mellom ressurser og forventninger. I en annen fersk rapport kommer det fram at hele 80 prosent av landets politifolk ikke har tro på reformen.
Politiførstebetjent Christian Eriksen, som etterforsker barnevoldssaker, fortalte til NRK i februar at «vi som jobber med dette daglig, føler virkelig på det. Vi trenger flere folk». NRKs kartlegging viste at sju av 12 etterforskningsledere mente at de ikke hadde god nok bemanning til å etterforske vold mot barn. NRK har også undersøkt Riksadvokatens krav om at voldtektssaker skal ha påtalevedtak maksimum 130 dager etter anmeldelse. 10 av 12 politidistrikt bryter denne fristen.
Skandalen rundt den sviktende objektssikringen viste at politiet ikke er i stand til beskytte kritiske funksjoner mot terrorangrep. Bortforklaringene til blant andre tidligere justisminister Tor Mikkel Wara var ikke betryggende. Mirakelsvaret var et beredskapssenter på Taralrud. Det bygges opp til tross for at det ikke imøtekommer krav om støyskjerming for nabolaget. Det er helt åpent om senteret vil kunne brukes slik det er tenkt når det står ferdig. Hittil har det vært få tegn til at Justisdepartementet tar problemene på alvor.
Politidirektør Benedicte Bjørnland har etterlyst tydeligere prioriteringer. Politikerne kan ikke fortsette å kutte samtidig som de krever økt aktivitet. Det henger ikke sammen.
Jøran Kallmyr har mye å ta tak i. Vi får håpe at Frp har lykkes i å finne en fungerende justisminister på det sjuende forsøket.