Debatt

Kjernen i blodbankstriden

Overskriften «Døve får ikke gi blod» har fått svært mange nordmenn til å reagere, og det med rette. Det at en frisk befolkningsgruppe urettmessig blir nektet blodgivning - samtidig som det er enormt behov for blod er mildt sagt paradoksalt. Likevel gir Diskrimineringsnemnda Blodbanken medhold i praksisen sin.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Blodgivningssaken har flere lag. Det ene er rett til bruk av tolk, og tolk som en sikkerhet for effektiv kommunikasjon. Her har Tolkeforbundet vært tydelige med flere innlegg i Dagsavisen.

Kjernen i striden er derimot menneskerettigheter. Blodbankens nekt av døve blodgivere bryter nemlig flere artikler i CRPD – FN-konvensjonen for rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD er tilsvarende barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen som Norge har forpliktet seg til og implementert – forankret i norsk lov. I motsetning til disse er ikke CRPD implementert i norsk lovverk. Det er dette som gjør Blodbankens diskriminering lovlig. Så lenge språk ikke er regnet som diskrimineringsgrunnlag på samme måte som kjønn, hudfarge, religion, funksjonsevne og legning, er det fullstendig lovlig å nekte døve å gi blod. Dersom Norge hadde tatt CRPD på alvor ville døve fått lov til å gi blod. Da ville døves menneskerettigheter stå over norsk lovverk og blodgivningssaken bli en klar diskrimineringssak.

Nå tenker du kanskje at det burde være selvsagt å få CRPD inn i lovverket? Vel, saken var oppe til votering i Stortinget [2] forrige uke. Forslaget ville sikret funksjonshemmede fullstendig rettsvern i Norge – på lik linje med alle andre borgere. Alle partier, bortsett fra SV og Rødt stemte ned forslaget. Representanten fra FrP kalte dette å «slå inn åpne dører», til tross for at flere Høyesterettsavgjørelser tydelig viser at funksjonshemmedes rettigheter står svakt i norsk lovverk. Dørene er fremdeles tydelig lukket og låst – noe den paradoksale avgjørelsen rundt blodbanken viser.

For norske myndigheter er det godt nok at vi har et utviklet velferdssystem til å ivareta svakere grupper. De overser at funksjonshemmede er fullverdige borgere på lik linje som andre – vi jobber, vi har familier, vi studerer, er velgere og politisk aktive. Vi skal selvfølgelig ha likestilt rettsvern og rettigheter til deltakelse i samfunnet.

Samtidig som Stortinget stemte ned CRPD i Norge var den norske stat, ironisk nok, i sin første CRPD-høring i Genève og fikk sterk kritikk fra FN[3]. FNs Monthian Buntan ga Norge sterk kritikk for "manglende verdsetting av funksjonshemmedes rettigheter". FNs CRPD-komité var sjokkert over Norges manglende vilje til å ta inn CRPD i lovverket. 92 land - store deler av Europa, Afrika og Sør-Amerika har gjort dette for lenge siden. Men Norge vet visstnok bedre. 

Når CRPD-komitéen snart leverer sine videre anbefalinger til Norge må myndighetene se vekk fra døve og andre funksjonshemmede som pasienter og velferdsmottakere – og heller se oss som likeverdige samfunnsborgere.

[1] https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/helge-edland-1.1233449

[2] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/1?all=true

[3] https://www.handikapnytt.no/fn-skuffelse-over-norge/

Mer fra: Debatt