Drøyt halvparten av alle turistene som overnatter i Oslo, skal videre på en rundtur. De stopper her i en, kanskje to, netter før de skal videre til fjordene på Vestlandet. Mange av dem kommer på pakkereiser, i grupper på mellom 30 og 50 gjester. Mye av veksten i turismen i Oslo de siste årene, skyldes at disse gruppene i stadig større grad har valgt å se litt av hovedstaden før de reiser videre, framfor å kjøre direkte vestover fra flyplassen. Dette gir inntekter til og reklame for Oslos hoteller, kulturtilbud, handels- og serveringssteder. Den tretimers sightseeingrunden de ofte har bestilt, er vinduet vi har til å friste dem til å komme tilbake for å se mer, og til å snakke pent om Oslo når de kommer hjem. En typisk slik runde kan gå som følger: gjennom Bjørvika og forbi Operaen, via Kvadraturen til Akershus festning og Akershusstranda, deretter gjennom Studenterlunden, opp foran Slottet, og så videre til Vigelandsparken, Holmenkollen og så gjerne innom et museum på Bygdøy før retur til hotellet. Det er ikke som om det kjøres tre timer målløst rundt i sentrum.
Svært mange av turbussene kjører med Euro6-teknologi, som gir svært lave utslipp. De seriøse aktørene på turbussmarkedet tillater heller ikke sjåførene sine å la bussene gå på tomgang mens de venter på passasjerene sine. De som bryter tomgangsforbudet blir sjelden bøtelagt. Dette er til irritasjon for naboer, guider, lovlydige sjåfører og passerende, og burde være mulig å løse ved litt bedre oppfølging.
Byrådet peker på at det blir trangt med mange busser på små områder. Vel, det er jo ikke noe rart, når de blir tildelt fire påstigningsplasser i Haakon VIIs gate som skal deles av alle – inkludert flere av Ruters ekspressbusser. Hadde man fått et par områder til som kunne brukes, ville belastningen blitt mindre for alle involverte. Sikkerheten for fotgjengere og andre trafikanter ville også bli bedre ivaretatt, og det ville bli mindre unødvendig kø og kaos.
Skiltene som tillot parkering i «10 minutter for trafikk til hotellet» er fjernet utenfor alle sentrumshotellene. Dette rammer små og store grupper som skal overnatte, og, minst like problematisk, mulighet for varelevering til hotellene. De fleste vil forstå at hotellene faktisk trenger å få levert sengetøy og håndklær. Dette handler om ganske store kolli, og er ikke særlig egnet for transport på varesykkel. Det har allerede skjedd at sjåfører er blitt bøtelagt mens de hjelper gjester inn til resepsjonen med bagasje. Svaret fra bymiljøetaten er at det fremdeles er lov å sette fra seg gjester utenfor hotellene – men hvorfor er da skiltene fjernet?
Byrådet vil at turistene skal «oppleve bykjernen» til fots og flytte seg ved hjelp av kollektivtransport. Faktum er at svært mange turister i Oslo allerede utforsker byen til fots og ved å bruke vårt utmerkede kollektivtilbud med buss, trikk, båt og bane. Alle som har tatt bussen til Bygdøy eller trikken fra Vigelandsparken en sommerdag, vet dette. Her handler det om de som ikke har tid eller evne til å komme seg rundt på egen hånd, og som reiser i større grupper. Det vi og mange flere ikke forstår, er hvorfor en lavutslippsbuss med femti passasjerer om bord, ikke er kvalifisert til å kalles kollektivtransport?
Osloguidene, som resten av næringen, har vært en del av det grønne skiftet i mange år. Det tilbys allerede en mengde forskjellige vandreturer, både til cruisegjester og andre. Disse øker stadig i variasjon og popularitet. Faktum er imidlertid at disse turene er best egnet til mindre grupper. Å flytte store grupper til fots gjennom sentrum er en lite trivelig opplevelse; det tar for det første svært lang tid, og det er vanskelig å finne steder å stoppe for å snakke om det man ser. Femti mennesker tar nemlig mye plass – og det er nesten umulig å snakke så hele gruppen hører, selv om alle skulle høre godt; noe som svært sjelden er tilfelle.
De gruppene som kommer til Oslo denne sommeren, har bestilt og betalt turen for lenge siden, via turoperatører i hele verden. De har fått en liste over hva de skal få se, basert på hva som var mulig å gjennomføre av sightseeing i Oslo i fjor. Guider og sjåfører gruer seg til å måtte fortelle alle disse gjestene at de ikke kan få se det de har gledet seg til.
Vi ber ikke om å få kjøre langs Karl Johans gate, eller om motorvei på Rådhusgata. Vi ber ikke om å få parkere busser over natten på tvers av Studenterlunden. Det vi ber om, er å få lov til å vise fram Oslo til gjestene våre, og gjøre jobben vår som vertskap uten å måtte be om unnskyldning på byens vegne. Vi ber om at hotellene skal få lov til å fungere som de skal, ved at gjester, sengetøy og varer skal kunne transporteres til og fra uten å risikere bot. Vi ber også om at endringer innføres med tilstrekkelig varsel, så bransjen rekker å kommunisere det til kundene sine før de starter salget av neste sesongs turer. Er forutsigbare rammebetingelser virkelig for mye å be om?
Når det skal gjøres endringer, bør nye løsninger komme på plass først. Hvis det virkelig er meningen at vi skal kjøre gruppene til Ekeberg og peke ut attraksjonene derfra – vel, da må det først legges bedre til rette for å stoppe og snu bussene der oppe. Reiselivsnæringen blir mer enn gjerne med på idédugnad om smarte og bærekraftige alternativer for fremtiden; det trengs bare en invitasjon!
Inntil alternativene er på plass, bør det imidlertid ikke være for mye forlangt å få en rute gjennom byen som kan fungere, så vi får vist fram det turistene faktisk kommer for å se.
Vi vil at Oslo skal være en gjestfri, åpen og inkluderende by. Vi vil gjerne vise den fram til alle som vil se. Det inkluderer dem som bare er innom en dag, men kanskje vil kunne fristes til å komme tilbake – og til dem som kanskje ikke er i stand til å traske på tur. Det er jobben vi og våre kolleger deler med ansatte på hoteller og museer, sjåfører og andre i næringen. La oss få lov til å gjøre den.
Innlegget er underskrevet av Helene de Mora, Nina Prestegard, Birgitte Kirkholm, Marc Rohner, Therese Brun Vikse, Virginie Crest-Ekhaugen, Inger-Lise Bråthen Bakir, Tove Gjersrud, Inger Hopen Gerl, Monica Aafløy Hansen, Marianne Mohr, Inger Honerød, Amanda Perri, Elin Wekre Dingsør, Marcela Orsini, Hilde Stoklasa, Fredrik Unnar Aarsæther, Carmen Trevisan, alle osloguider.