Etter publisering av innlegget har journalisten.no sådd tvil rundt identiteten til skribenten.
Simen Sætre refererer blant annet i sitt innlegg 27.03.2019 i Medier24 til en "forhandlingssituasjon av en type som mange journalister vil kunne kjenne igjen". Uten å ta stilling til Sætres forslag, kan jo Norsk Presseforbund uansett sørge for at det skal være enklere å klage direkte til journalistens nærmeste redaktør underveis i en slik forhandlingssituasjon, dvs før publisering, dersom noen føler at journalisten ikke respekterer vedkommende.
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, nevnte på VGs pressekonferanse 27.03.2019 om deres interne evaluering av dekningen og håndteringen av den famøse dansevideosaken at "Kontakten mellom journalisten og Sofie bærer nærmest preg av at hun gir opp å formidle den versjonen som hun ønsker å stå inne for - noe som er alvorlig nok i seg selv og understøtter at hun har følt seg presset.". Dette var formodentlig før publisering av saken. Håndlykken går da videre til neste hovedkonklusjonen ved å nevne at "I sin kontakt med VG pr. sms og på telefon med Gard Steiro, så gir Sofie uttrykk for sterk misnøye med dekningen og ikke minst bruken av dette sitatet i saken". Dette var etter publisering av saken.
Håndlykken nevner så at "For Steiro sin del, så innebar dette at han på den ene siden forholdt seg til et intervjuobjekt som tydelig og konsekvent framholdt at VGs dekning var misvisende og feilaktig; på den andre siden til forsikringer fra egen journalist om at sitatet var opplest og forhåndsgodkjent. Han er i en situasjon med krysspress med lojalitet til egne reportere og en kilde som da mener at VG har bragt en uriktig framstilling og utsatt henne for press.".
Deretter konkluderte Håndlykken med at "Hovedhensynet burde vært å bringe korrekt informasjon om kvinnens opplevelse til VGs lesere." og "Vi burde ha beklaget saken like i etterkant av Steiros samtale med Sofie.".
Denne situasjonen kunne ha vært unngått ved å sørge for en nødventil for Sofie opp i alt dette, for eksempel ved å sørge for at Sofie kunne ha ringt redaktør Hanne Skartveit med sine bekymringer før publisering.
Det er vel utopisk å tro at alle journalister på eget initiativ forteller alle intervjuobjektene om alle muligheter som intervjuobjekter har i forkant av hvert intervju eller i starten av hver av de forhandlingssituasjonene (som Simen Sætre mener mange journalister kjenner seg igjen i), så denne VG-journalisten og alle andre journalister kunne ha henvist til en oversikt og fortelle hvilken redaksjon vedkommende hører til ved å sende en link.
Denne linken kunne ha vist til en oversikt på en webside hos en tiltrodd tredjepart, for eksempel Norsk Presseforbund, med oversikt over og kontaktinformasjon til alle medier / redaksjoner som er medlem av en medlemsorganisasjon hos Norsk Presseforbund der journalistene følger Vær Varsom-plakaten og redaktørene følger Redaktørplakaten, dvs. i praksis en oversikt over hvilke redaksjoner hvis arbeid kan bli klaget inn til Pressens Faglige Utvalg.
Håndlykken nevnte også på VGs pressekonferanse om deres interne evaluering av dekning og håndtering av denne famøse dansevideosaken at Sofie heller ikke kjente til hvordan mediene jobber. Norsk Presseforbund kunne dermed ha opplyst på denne websiden om hvordan intervjuobjektene kan gå frem dersom de føler at de ikke blir behandlet på en presseetisk forsvarlig måte både før publisering og etter publisering samt en anbefaling i så fall om å kontakte redaktøren før publisering. Med en slik ordning kunne Sofie ha fått informasjon om hvilke muligheter hun har til å kontakte journalistens redaktør om bekymringene hennes før saken publiseres i stedet for kun etter publisering.
Problemet er bare at Norsk Presseforbund ikke har en slik oversikt og har i løpet av den nylige korrespondansen med meg om dette ikke uttrykt hensikt i å lage noe slikt.
Norsk Presseforbund har dermed en nøkkelrolle i og store muligheter til å sørge for at alle som intervjues av journalister som kan klages inn til Pressens Faglige Utvalg vet at de har mulighet til å kontakte journalistens redaksjon med sine bekymringer FØR publisering.
Ved å opplyse intervjuobjektene om hvilke muligheter de har for å melde fra om bekymringene sine til redaksjonen før publisering, vil jo også mediet / redaksjonen fort kunne stå sterkere i en eventuell klage til Pressens Faglige Utvalg.
Det er derfor uforståelig for meg at Norsk Presseforbund unnlater å sørge for at alle som intervjues har denne muligheten.
Både VGs sjefredaktør Gard Steiro og VGs styreleder Torry Pedersen nevner på pressekonferansen 27.03.2019 at redaksjonen selv nå har implementert tiltak for å redusere muligheten for gjentagelse. Det beste hadde jo vært om hele norsk presse hadde truffet tiltak for å hindre slike tilfeller.
Derfor oppfordrer jeg Norsk Presseforbund til å sørge for at allmennheten har tilgang til en til enhver tid alltid oppdatert og åpen oversikt over hvilke medier / redaksjoner som er tilknyttet Norsk Presseforbund.
https://www.medier24.no/artikler/vg-saken-ma-fore-til-en-inn-skjerping-av-sitat-reglene-i-norsk-presse/461514
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0E1Kl2/tillitsvalgt-sendte-ny-bekymringsmelding-om-trond-giske