For en uke siden deltok flere tusen skoleelever over hele landet i klimastreik. Aksjonsformen er inspirert av Greta Thunberg, en 16 år gammel svensk jente som streiket foran den svenske riksdagen i forkant av det svenske valget i fjor.
Det har falt enkelte tungt for brystet at noen som knapt er gammel nok til å kjøre moped, har inspirert en hel klimabevegelse. Aller tyngst falt det for Fremskrittspartiets gruppeleder i Asker, Ole Jacob Johansen. På sin Facebook-side postet han et bilde av Thunberg og Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg, sammenstilt med et bilde av en Hitlerjugend-jente og et bilde av SS-kommandanten Heinrich Himmler med en annen ung jente på fanget. Sammen med bildene skrev han blant annet at «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøyemed».
Johansens innlegg høstet noe støtte, men møtte for det meste ganske unison kritikk. Blant dem som reagerte, var Asker FpU, som inviterte politikerne fra moderpartiet til kursing i bruk av sosiale medier. I et debattinnlegg i Budstikka skriver Asker FpUs formann Simen Velle at «problemet er at vi har representanter i moderpartiet vårt som ikke tar noen forholdsregler når de legger ting ut på nettet».
Selv om jeg ikke er enig i Velles analyse av hva hovedproblemet er, berømmer jeg Asker FpUs forsøk i å gi voksenpolitikere opplæring i ansvarlig bruk av sosiale medier. Behovet er stort, og på ingen måte begrenset til politikere fra Fremskrittspartiet.
Ettersom sosiale medier tross alt har skylda for at jeg i det hele tatt skriver denne spalten, ønsker jeg å bidra. Jeg har dessverre ikke anledning til å holde kurs i fullskala, men jeg har utformet tre huskeregler som kan være nyttige for enhver politiker som ønsker å navigere på internett.
Regel 1 – Internett er på ordentlig: Det er vanskelig å se for seg mange politikere som ville sammenlignet klimaengasjerte skoleelever med Hitlerjugend dersom de møtte dem ansikt til ansikt. At det likevel skjer på Facebook, tyder derfor på at de ikke anser sosiale medier som ekte kommunikasjonskanaler.
Mange ser ut til å tenke at det som skjer på internett ikke helt teller. At nettet, og dermed også sosiale medier, er en slags lovløs sone uten verken ansvar eller konsekvenser. Denne tanken er det bare å legge fra seg med en eneste gang. Fra kjærlighetserklæringer til drapstrusler – ikke si noe på sosiale medier som du ikke er villig til å stå for på gata.
Regel 2: Internett er for alltid: Alle systemer og verdener har sine indre regler, og sosiale medier er ikke noe unntak. Som med alle andre lover og regler kan de være både til hinder og til hjelp, avhengig av din forståelse for dem og evne til å bruke dem. For eksempel er den enkleste måten å få et korrekt svar på internett sjelden å stille et spørsmål. Det beste er å poste et feilaktig svar. Folk på internett elsker å korrigere andre.
En sentral regel for bruk av sosiale medier er at internettet aldri glemmer. Hvis det har gått ei kule varmt for deg, og du har lagt ut noe du angrer på, så er det dummeste du kan gjøre å slette det uten videre kommentar. Du slipper ikke unna med det. Det finnes sitater. Det finnes arkivtjenester. Det finnes skjermbilder. Gjerne hundrevis av skjermbilder, hvis du virkelig har tabba deg ut. Ved å prøve å late som ingenting, viser du at du ikke bare har tatt ordentlig feil, men du er også ordentlig feig.
Det samme gjelder når du havner på defensiven. For all del, dersom du faktisk vil forsvare det du har sagt, kan du stå på med nebb og klør. Men når du først har driti på draget, blir det aldri bedre av å svare frekt og snerpete til dem som påpeker det.
Hvis du havner i en situasjon der du ser deg nødt til å slette det du har lagt ut, vær nøye med å forklare hvorfor. Alle gjør feil. Alle tabber seg ut. Evnen til å innrømme og stå for feil er derimot sjelden, og vil som regel føre til skryt selv fra politiske motstandere.
Klarer du å huske på disse to første reglene, så kommer du langt. Men hvis du virkelig ønsker å lykkes må du også klare å forholde deg til en siste regel:
Regel 3 – Ikke vær en drittsekk: Det heter seg at «det hjertet er fullt av renner munnen over med». Ingen steder er dette så sant som på facebookprofilene til lokalpolitikere. Særlig lokalpolitikere som er på det tredje rødvinsglasset.
De fleste som møter motstand etter dumme innlegg i sosiale medier har jo ikke gjort noe annet enn å la verden vite hva de egentlig mener. Den eneste sikre måten å unngå å havne i en lignende situasjon selv, er dessverre ikke å ha kjipe meninger.
Tenk deg godt om. Har du egentlig lyst til å være en type menneske som person som ser en miljøbevegelse inspirert av en ung, klimaengasjert jente og tenker «hmm, dette er da jammen akkurat som nazisme – og det må jeg fortelle verden at jeg mener?».
Hvis svaret på dette er ja, så kan du ikke hjelpes av all verdens kurs i nettvett.
