Kronikken er skrevet i samarbeid med Randi Andenæs, professor, OsloMet, B. Bente Nilsen, førsteamanuensis, OsloMet, Lisbeth Valla, førsteamanuensis, OsloMet, Elena Albertini Früh, førstelektor, OsloMet, Bettina Holmberg Fagerlund, PhD-kandidat, universitetslektor, OsloMet
En av tre studenter har søvnproblemer. Det går utover både psykisk helse og studentenes evne til læring. Derfor trenger vi mer kunnskap fra studentene om dette.
Søvn er nødvendig for sunn utvikling og for god helse. Vi fungerer dårlig på dagen og blir trøtte og uopplagte uten tilstrekkelig nattesøvn. Studenter er spesielt sårbare for mangelfull nattesøvn som kan hindre dem i å lære og prestere.
Flere stressfaktorer i studenttilværelsen kan påvirke søvnen uheldig. Mange studenter står overfor særskilte utfordringer, ved at de er i en overgangsfase fra ungdom til voksen. Flytting hjemmefra, ny sosial omgangskrets på studiestedet, endret økonomi, og mange må jobbe ved siden av studiene. Akademiske krav som eksamensperioder, oppgaver og framføringer, kan ha betydning for søvnproblemer. Totalt har studenter mange stressfaktorer som vi tror kan påvirke deres søvn.
«Høy forekomst av søvnforstyrrelser hos studenter i alderen 20–30 år defineres som et folkehelseproblem. Om lag 31 prosent rapporterer om søvnforstyrrelser som problemer med å sovne, opprettholde søvn eller en opplevelse av å ikke våkne uthvilt (SHoT2018-studien)».
Søvnvansker blant studenter
Forholdet mellom søvn og lærekapasitet er veldokumentert. Forskning fra flere land viser at søvnvansker er vanlig blant studenter og kan påvirke deres evne til å prestere akademisk. Søvnproblemer kan føre til psykiske problemer og nedsatt livskvalitet. Videre er psykisk stress og ensomhet også forbundet med søvnproblemer.
En norsk studie på universitetsstudenter viste at god og tilstrekkelig søvnkvalitet økte opplevelsen av bedre livskvalitet. Forskning viser også at studenter kan oppleve stress, depresjon og har søvnproblemer.
Enkelte studier har krav til flere omstillinger som i sin tur kan oppleves stressende for studenten. Dette gjelder for eksempel sykepleierstudenter som står i en spesiell studiesituasjon ved at de har et press til å prestere både gjennom teoretiske og i praktiske studier som utgjør halvparten av studietiden. Å forholde seg til nye praksissteder krever at studenten skal omstille seg til nye forhold som gjelder pasientgrupper, nye medarbeidere, veiledere og rutiner. Dette kan oppleves som stress med påfølgende søvnproblemer. I tillegg er undervisningen i økende grad blitt digitalisert og med mer gruppearbeid som blant annet kan medføre at undervisning kan foregå døgnet rundt. Studenter har følgelig mange stressfaktorer som vi tror kan påvirke deres søvn.
Mangler forskning
Imidlertid mangler vi forskningsbasert kunnskap som sier noe om dette. Derfor vil OsloMet nå satse på å få mer kunnskap om studentene og hvordan de sover. Hva skal til for at de får nok søvn for å kunne prestere? Faktum er at det finnes lite kunnskap om de nevnte sammenhengene. Derfor planlegges nå å forske innenfor tematikken med utgangspunkt i hva studenter selv mener at bør forskes på for å finne svar.
En lærer på sykepleierutdanningen beskriver det slik:
«Studentenes krav til å prestere individuelt og i studiegrupper kan bidra til utfordringer i hverdagen for noen studenter, samtidig som friheten til å planlegge læringsprosessen kan være hemmende gjennom mindre og trygge rammer. Noen studenter opplever stress og prestasjonsangst for fremlegg. Andre studenter opplever mestring og kan utfordre de som ikke får det til. Dynamikken i gruppearbeid kan derfor bidra til læring, men også til sammensatte relasjoner og opplevelser.»
En student sa det slik: «Jeg stresser mye på grunn av skole. Presset forandrer seg og tar nye former hele tiden, det er alltid noe nytt jeg skal prestere. Foreldrene våre hadde press fra tre kanter da de var unge; familie, venner og skole. Vi har fra mange flere. Sosiale medier er i konstant forandring, og vi skal prestere i teknologien».
Ifølge Folkehelseinstituttet har mellom 10 og 15 prosent av Norges befolkning det som kalles kronisk søvnløshet. Fra 2006 til 2016 har bruken av sovemedisin blant unge under 19 år økt med 183 prosent. Årsakene er komplekse og sammensatte forteller søvnforskere, det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor vi sover dårligere.
Så hva er årsaken? I boken iGEN trekker forfatteren J. Twenge frem noen karakteristika ved generasjonen som er født mellom 1995 og 2012. De er den første generasjonen som er vokst opp med iPhone og internett, derav benevnelsen iGEN. Kjennetegn for denne generasjonen er blant annet at de har dårligere psykisk helse, har mer angst og opplever mer ensomhet og mindre gleder over livet.
«Vi har en stressa generasjon. Det er press på gode karakterer og utseende. De skal få med seg alt. De trener for sent på kveldene, er for mye på skjerm i løpet av dagen og sover dårlig om natta.» hevder søvnforsker Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet.
Søvn påvirkes av helse, velvære og økonomisk stabilitet, hvor både biologiske og kulturelle faktorer er av betydning når en skal vurdere kvalitet og kvantitet ved søvn. Studenter kan være ekstra sårbare i den fasen av livet der de må lære seg å ivareta egne søvnrutiner.
Studentenes læring er helt avhengig av tilstrekkelig søvn. Ferske tall fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel. Der ble 162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18–35 år invitert til delta, og 50.054 studenter både i Norge og i utlandet svarte på undersøkelsen. Om lag en av tre studenter rapporterte søvnproblemer. Dette tyder på at søvn er noe mange studenter i Norge strever med. Både på kort og lang sikt kan problemer med søvn få alvorlige konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.
Vi mangler forskning på hva studentene selv ønsker at det skal forskes på for å treffe bedre med tiltak. Derfor inviterer vi studenter i alle ledd av søvnforskningen i et forsøk på å fange interesse- og problemområder som er relevante og som kan være mest mulig nyttige for å kartlegge og forbedre studentenes søvnsituasjon.
