Debatt

Når skam og ære møter metoo

Skal vi snakke litt mer om hva vi er for, ikke bare mot?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste årene har vi hatt store debatter i mediene om negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøer. Mange nye stemmer har kommet på banen, og en rekke tiltak er kommet på plass. Men vi snakker fortsatt for lite om kjernen av problematikken: kontroll av kropp og seksualitet.

Negativ sosial kontroll dreier seg i stor grad om kropp og seksualitet, og skammen og æren som kan knyttes til det. Det handler om manglende frihet til å bestemme over sin egen kropp og forvalte sin egen seksualitet slik man selv ønsker. Om trange kjønnsroller og normer, press og forventinger som kolliderer. Men unge som opplever såkalt negativ sosial kontroll, lever samtidig i en virkelighet med metoo, kroppspress, komplekser, pornokultur, nakenbilde-deling, slut shaming og homoutskjelling. Dette er også former for negativ sosial kontroll, som er utbredt i hele samfunnet.

Tidligere i år ble det lansert en omfattende rapport fra Fafo om negativ sosial kontroll. Den avsluttet med å peke på opplevelser av andregjøring, rasisme og stigmatisering. Følelsen av å aldri bli norsk nok, å ikke bli akseptert. Om islam og innvandringsdebatter som aldri tar slutt. Det hemmer kampen for selvstendighet og frihet, fordi det er vanskelig å kjempe på flere fronter samtidig. Derfor er det helt avgjørende at kampen mot negativ sosial kontroll går hånd i hånd med kampen for et inkluderende og fordomsfritt samfunn.

I stedet for å bare snakke om hva vi er mot, bør vi ikke bli flinkere til å snakke om hva vi er for også? Satsing på råderett over egen kropp, og god og sunn seksuell helse er et mål for hele befolkningen. Regjeringen har en egen strategi for seksuell helse, som understreker nettopp at det handler om mer enn forebygging av abort og seksuelt overførbare sykdommer. Det handler om livskvalitet. Det handler vel så mye om det mentale og psykiske, som det rent fysiske.

Å prioritere tiden og innsatsen vår på det vi ønsker mer av, heller enn det vi vil ha mindre av, er også klokt rent psykologisk. En stadig irettesettende finger akkompagnert av et budskap som kan føles som et angrep på ens identitet, kan få mottakeren til å steile, og i noen tilfeller forverre situasjonen. Et overdrevent problemfokus medfører fare for stigmatisering, at man blir mistenkt for å være undertrykt eller undertrykker fordi man har mørk hud eller har foreldre som er praktiserende muslimer. Det betyr ikke at vi skal slutte å jobbe knallhardt mot alle former for negativ sosial kontroll. Men vi er nødt til å tenke gjennom hvordan vi best kan oppnå selvstendighet for alle, på egne premisser. Det er å legge et større fokus på det som er bra og det vi vil ha mer av. Da kan vi iverksette konstruktive samtaler basert på et positivt budskap. Vi skaper en positivt ladet, inkluderende bevegelse som det er appellerende å støtte og bli en del av.

Elevorganisasjonen, Sex og politikk og Barneombudet er blant aktørene som har etterlyst mer seksualitetsundervisning. Marianne Støle-Nielsen viser i sin studie at seksualitetsundervisning i liten grad tematiseres i lærer- og lektorutdanninger, og selv om læreplanen fastslår at elever skal ha seksualitetsundervisning, så finnes det ingen nasjonale retningslinjer for hvordan lærere og skoler skal organisere seksualitetsundervisning. Flere rapporter viser at temaet blir nedprioritert i en hektisk skolehverdag, og det er særlig behov for å styrke forståelsen av fenomener som seksuell trakassering og kjønnsbasert mobbing. Seksualitetsundervisning må rett og slett få en høyere prioritet i læreplanverket og i hele utdanningsløpet.

Minotenk har også uttrykt bekymring for manglende mangfoldsperspektiver på undervisningsmaterialet som finnes. Derfor tok vi saken i egne hender, og laget en bok som berører de vanskelige, spennende og viktige temaene fra ulike flerkulturelle perspektiver. Boken er gratis, og vil kunne bestilles kostnadsfritt av lærere på nett. Den vil også være digitalt tilgjengelig, og slik kunne leses på mobil og nettbrett, for de som synes det er flaut å ha boken på nattbordet hjemme.

Vi må tilby kunnskap, nyanseringer og åpenhet. Vi må ha en skole som tilbyr en inkluderende og virkelighetsnær seksualitetsundervisning som speiler mangfold og like rettigheter for alle. For å få det til må vi styrke kunnskapen hos lærere, helsesykepleiere og alle andre som jobber med ungdom.

Boken vi har laget gir lettfattelig innsikt i ulike problemstillinger knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet, seksuelle orienteringer, sex og følelser, kommunikasjon, grensesetting, vente/ikke vente, jomfruhinne-myten, komplekser, og ikke minst utfordringer knyttet til digitalisering og internett. Med personlige historier, temabokser og faktasider gir boken kunnskap, skisserer dilemmaer og tilbyr løsninger. Og sånn kan vi sette i gang enda flere samtaler om seksualitet, seksuell helse, normer og tabuer – med mål om god psykisk og fysisk helse – generelt og seksuelt, for hele befolkningen. Som regjeringens strategi for bedre seksuell helse sier – det handler om livskvalitet og la oss snakke om det!

Boken «iLove2 – Seksuell helse» lanseres 2. april kl. 17.30 på Deichmanske hovedbibliotek. Boken er gratis og utgitt med støtte fra IMDi.

Mer fra: Debatt